Siste helgen Down Under!

Får vel begynne med å gratulere lillesøster med dagen! 18 år, det er stort det!

Ja, så var den siste uken i Australia snart unnagjort.. Tilsammen har jeg vært her i fire måneder og fem dager nå, den lengste perioden jeg har vært borte fra Norge noensinne. Da jeg først kom ned her, hadde jeg veldig hjemlengsel, skal ikke nekte for det.. Det var kaldere her enn i Norge, jeg savnet båtlivet, venner og familien, og jeg hadde lite hell i jobbjakten. I tillegg var det ganske vanskelig å komme i kontakt med folk, siden jeg hverken jobbet eller gikk på skole. Men etter hvert gikk det bedre, jeg kom inn i en slags rutine. Sove lenge, sjekke mail, lese VG, spise frokost, se på tv, gå til butikken, åpne boken, se på mer tv, msn, spise middag, se på tv, msn, sove... Slik gekk no dagan!

I løpet av tiden jeg har vært her, føler jeg at jeg har fått sett masse av hva dette fantastiske landet har å tilby, men at det enda er ting igjen jeg har lyst til å se. Derfor ser det ut til at jeg kommer ned igjen neste semester! Har enda ikke bestemt med for om jeg skal satse på å ta eksamen ved ambassaden i Canberra eller om jeg drar hjem i mai for å ta eksamen i Oslo. Men jeg kommer definitivt ned igjen!

De siste ukene, med unntak av de dagene svigers var her, har jeg lest mer, og sett mindre på tv. Føler at jeg snart er klar for eksamen (ehm... Jeg sa snart..) 12. desember. Men før det skal jeg hjem!!

Kofferten er allerede ferdig pakket, med unntak av et par småting. Den er for det meste fylt opp med gaver... Sommerklærne legger jeg igjen her, får vel dessverre ikke så mye bruk for dem i kalde, våte Norge.. Det ble faktisk en hel søppelsekk med klær og en med sko, i tillegg til en pappeske med saker og ting.. Jeg kommer til å få sykt mye overvekt når jeg skal hjem for godt! I morgen skal vi pakke og rydde det siste, og vaske ned hele rommet og badet.. Ikke så veldig morsomt, men det må jo til.. Jeg har så reisefeber at jeg ikke greier å sitte stille, så det er egentlig greit å ha noe å gjøre. Har til og med kjøpt meg sånne små plastposer med lukkemekanisme som kreves for at man får fly inn i Europa.. Ok, så nekter de deg kanskje ikke å fly, men de tar i alle fall fra deg alt flytende... Kanskje man kommer på en eller annen terrorliste, eller kanskje de tar en full kropps-sjekk i tollen... Grøss... Man kan jo ikke risikere det!

I morgen er det Idol-finale, det blir spennende! Flaks at den er dagen før vi drar og ikke dagen etter! Det er to veldig flinke artister, men jeg holder en liten knapp på australske Jessica fremfor irske Damien!

Mandag drar vi herfra i tolv tiden, lokal tid. Deretter venter en uendelig lang flytur... Håper ikke det bare blir servert frokost denne gangen! På vei ned fikk vi nemlig bare frokoster og en lunsj i løpet av 36 timer...

Jaja...Ha en fin helg! Neste innlegg er vel fra Norge!

Gone surfing!

Under en uke til jeg er hjemme! Gleder meg masse, masse til å se alle kjente og kjære igjen! Blir nok litt av et sjokk for kroppen min å komme fra 30 grader og sol til nærmere null og regn i Norge... Det går sikkert ikke mange dager før jeg lengter tilbake!

Denne uken begynte med en tur til Noosa, en koselig liten by på Sunshine Coast, i underkant av to timer nord for Brisbane. Vi gikk rett til stranden for å finne oss et passende sted å tilbringe dagen, men skilte raskt lag... Faren til Anders, Chris, klarte ikke sitte stille i solen, og ville heller gå en tur langs stranden. Anders og jeg hadde spist en heller minimal frokost, så vi tuslet inn i byen for å finne mat.. Vi kom til et sted som hadde amerikanske pølser, noe som er litt av en luksus her nede, for de lokale pølsene smaker ikke videre godt.. Etter pølsa, måtte Anders ha seg en is, og jeg gikk over gata til nærmeste juicebar. Her i landet er det juicebarer på hvert gatehjørnet, noe som passer meg perfekt.

Med fulle mager, gikk vi ned på stranden igjen og solte oss i en time. Satser på å ha litt mer farge enn dere hjemme når jeg kommer! Vi badet, kastet frisbee, noe som var ganske vanskelig i vinden, og tok julekortbilder. Er ikke hver dag blonde nordmenn står på stranden i bikini og nisselue, så vi fikk noen rare blikk og tilrop, men det var bare moro. Utpå ettermiddagen varmet ikke solen så mye lenger, så vi kjørte tilbake til Brisbane. Anders og Kathinka trente, og jeg fant ut at jeg kanskje ikke skulle være med på det... De to sprekingene er jo helt umulig å holde følge med... Kathinka trener til å komme inn på Politihøgskolen, og Anders har jo vært på juniorlandslaget i roing..

Tirsdag skulle svigers og Kathinka videre til Surfer's Paradise, en turistby en time sørover. Planen deres er å kjøre ned til Sydney, og på veien skal de innom en rekke steder. Vi ble med til Surfer's, og gikk på Ripley's Believe it or not-museum. Har hatt lyst til å dra dit før, men aldri tatt meg tid til det. Der inne var det utrolig mange merkverdige ting og mennesker! Blant annet en modell av verdens høyeste mann noensinne, jeg rakk ham bare til livet!

Etter museumsturen, leide Anders og jeg et surfebrett og kastet oss ut i bølgene. Anders hadde fått opplæring tidligere, så han påtok seg rollen som lærer. Første leksjon foregikk på stranden, og jeg tipper jeg så temmelig dum ut der jeg "padlet" liggende på magen på brettet på sanden... Jaja... Jeg stroppet brettet fast rundt ankelen og drasset med meg brettet ut i vannet... Var ikke så lett å få det med seg, det ville heller bli med bølgene enn meg... Et par bølger slo meg over ende, men jeg var ved godt mot og tenkte at dette skulle gå så bra så! Hadde sett noen nybegynnere klare å stå på første forsøk i Noosa, så jeg kunne jo ikke være noe dårligere! Vi kom oss ut, og tiden var kommet for at jeg skulle klatre opp på brettet.. Hersens brett, det var jo helt lealaust! Slet med å holde balansen da jeg lå på magen, og forhåpningene om å stå, sank betraktelig... Etter noen mislykkete forsøk, fikk jeg til å surfe på et par bølger! Riktignok liggende på magen, men det var da en begynnelse! Etter ca ti minutter hadde vi drevet et godt stykke ut fra land, og fant ut at det kanskje var greit å komme seg litt innover. En solbrun livvakt kom padlene på et surfebrett og sa det samme. Vi kjempet mot bølgene og strømningene, og kom oss etter hvert opp på stranden igjen. Da ble vi oppmerksomme på et skilt der det sto at man ikke skulle svømme akkurat der vi hadde vært, på grunn av strømninger.. Ooops... Vi tok en liten pust i bakken før vi prøvde oss ut igjen, litt bortenfor skiltet denne gangen. Etter et par forsøk måtte jeg dessverre innrømme at bølgene vant over meg, så jeg overlot brettet til Anders og gikk opp på stranden igjen. Han kastet seg optimistisk gjennom bølgene, men fikk ikke til noe nevneverdig han heller... Så vi kan vel konkludere med at ingen av oss kommer til å gjøre det så veldig stort på surfefronten med det første.. Men det var moro å ha prøvd, og jeg ble i alle fall ikke spist av hai! Det sies at det er hainetting utenfor strendene i Surfer's, men den er visst nærmere 25 år gammel, så jeg vet ikke helt hvor effektiv den er lenger...

Tiden var kommet for å ta farvel med familien til Anders. Foreldrene kjørte oss til togstasjonen, og etter å ha takket og bukket, skiltes våre veier for denne gang.

Tur til verdens største sandøy!

Grytidlig torsdag morgen (i halv åtte tiden...) satte vi oss i bilen retning Hervey Bay, ca fire timer nord for Brisbane. Frokost ble det så som så med, og våken var jeg heller ikke, så etter en time stoppet vi ved en bensinstasjon, og jeg fikk i meg en kopp kaffe. Kaffe renner som kjent rett gjennom, noe jeg kan bekrefte... Måtte stoppe langs veien for å ta en liten.. pause... Med sovende romper og ben ankom vi kaia i Hervey Bay. Derfra skulle vi ta ferje over til Fraser Island, verdens største sandøy. Etter ca 45 minutter ble vi loset av båten og inn på en ventende buss. Jeg tenke at dette var da fancy greier, og gledet meg til å komme opp til Kingfisher Bay Resort. Bagasjen var allerede fraktet opp i huset, så vi slapp å tenke på den. Vi låste opp døren og tok en kjapp titt rundt. Et ganske stort tre-etasjes hus med en diger, digg sofa midt i stua. Herlig! Vi klatret opp den bratte trappen til hemsen for å sjekke ut sengene. Det hang flere digre edderkopper i taket rett over sengene.. En kjapp titt i resten av huset bekreftet min mistanke.. I alle rommene hang det edderkopper og fraflyttete spindelvev.. Jeg er mildt sagt ikke videre glad i små kryp med mange ben, så jeg pisket Anders til å fjerne de som var på badet og rommet vårt.. Vi gikk litt rundt og tittet på stedet, tok et bad i utendørsbassenget og var innom butikken for å kjøpe frokost til dagen etter. Kathinka bestilte en strawberry daiquri, men hun unge bak baren visste ikke at man skulle lage den med ekte jordbær.. Heldigvis kom det en mer erfaren gutt som lagde den... På kvelden spiste vi på Sand Bar, der de hadde STORE posjoner for en billig penge. Dagen etter sto vi igjen opp tidlig, til et iskaldt hus.. Sto advarsel på airconditionen om at man ikke måtte skru den ned til under 22 grader, for da frøs vannet... Sist jeg sjekket frøs ikke vann på 22 grader, det frøs på 0, men det er mulig det er annerledes her Down Under... Uansett, vi gikk ned for å hente leiebilen vi skulle kjøre rundt på øya med. Det viste seg at bilen også syns det var litt tidlig for en tur ut i bushen, for den nektet å starte. Men vi fikk en annen bil, så det ordent seg heldigvis. Vi satte kursen gjennom regnskogen på sand-"veier", og målet var vraket av "Maheno", et skip som strandet på Fraser i 1935. På vei dit passerte vi en flystripe på stranden, der småfly landet og tok av hele tiden.

Var utrolig morsomt å kjøre på stranden, det er "motorveien" på Fraser, og fartsgrensen er faktisk 80 km/t! Det er også offroad-busser som kjører rundt, og de kommer frem overalt! Etter ca en times kjøring, kom vi frem til det rustende vraket. Det ser veldig lite ut i dag, men var faktisk et veldig stort skip i sin tid! Under 1. verdenskrig gikk skipet som sykehus-skip. Etter at det var strandet, ble det under 2. verdenskrig brukt som bombemål... Så det er kanskje ikke så rart at det ser litt slitent ut..
Vraket sånn det ser ut i dag... Modell av Maheno slik det så ut i 1905. Ikke mye som minner om rusthaugen på stranden! Store deler er under sand, og masse har rustet bort. Det er ikke bare Maheno som har endt sine dager i Fraser's farvann. Det sies at øya har verdensrekord i sunkne skip! Øya har en veldig spennende historie, men det ville ta litt lang tid å gå inn på den her.. Spesielt interesserte får heller søke på Google!

Neste stopp på turen vår, var Eli creek, en krystallklar elv som rant gjennom regnskogen og ut til havet. Det var ikke så mye vann der da vi var der, men det pleide å være et fint sted å bade!
Anders i Eli creek. Var deilig vann, og silkemyk sand mellom tærne. Herlig! Etter det korte stoppet der, kjørte vi inn i regnskogen igjen. Målet denne gangen var den lille grønne innsjøen, Lake Wabby. Men før vi kom så langt, stoppet vi for en kjapp matbit. Ingen av oss hadde spist frokost enda, så magene begynte å lage mistenkelige lyder. Vi ble ikke sittende lenge, for ti tusner av fluer og klegg hadde bestemt seg for å irritere vettet av oss. Lake Wabby var et imponerende syn. Vi så hvite sand-dynet, den grønne innsjøen, regnskogen og havet i bakgrunnen. Skikkelig postkort-motiv! Vi måtte selvsagt ta et bilde der også!
Vi gikk ned til innsjøen, 1,5 kilometer. Vi hadde tenkt til å bade der, men droppet det fordi vi ikke hadde så lyst til å få sand innenfor alle klærne.. På vei opp til bilen, gikk vi forbi en liten slange. Vet ikke hva slags slange det var, og har ikke lyst til å finne det ut heller.. Jeg holder meg som regel på GOD avstand, aller helst vil jeg ikke se dem i det hele tatt.. Heldigvis overlevde jeg! Vel inne i bilen, etter å ha jaget ut diverse fluer og klegg, satte vi kursen for Lake MacKenzie, den mest spektakulære innsjøen på Fraser. Planen var at vi skulle sole oss og bade der, men siden det allerede var blitt ettermiddag, varmet ikke solen så mye, og i tillegg var det en kald vind. Det var bare Turi (moren til Anders) som badet.

Jeg ved Lake Mackenzie. Aboriginerne kaller øya K'gari, som bety paradis, og det kan man lett forstå når man ser bilder som dette!

Anders bygget "snømann" av den hvite sanden!

Vi dro tilbake til basecamp, tok en rask dusj for å skylle av oss sanden, og satte kursen mot Seabelle, en av de finere restaurantene på øya. Restauranten er oppkalt etter et skip som strandet på øya i 1857. Historien sier at to år etter at skipet gikk ned, ble det sendt ut letemannskaper for å lete etter overlevende. Det var bare fire stykker ombord, en familie med to små jenter. Jentene ble funnet på Fraser, de hadde blitt tatt hånd om av de innfødte, men identiteten deres ble aldri bekreftet, fordi de ikke husket hvordan de kom til øya.. Jaja, nok om det. Maten var i alle fall veldig god! Anders og jeg tok en tidlig kveld, fordi han begynte å bli forkjølet etter den kalde natten.

Morgenen etter kunne vi sove litt lenger.. Etter en felles frokost, satte vi kursen for bassenget. Vi måtte være ute av huset til klokken 10.00, og båten gikk ikke før 14.00, så vi hadde litt tid å slå ihjel. Rundt om i resepsjonsområdet hang det masse bilder og avisutklipp som fortalte historien om noen av skipene som hadde gått ned, og hva som hadde foregått på Fraser opp gjennom tidene. Under 2. verdenskrig var det en topphemmelig treningsleir der, som trente australske gerillja-soldater. Var visst mange av dem som døde, så jeg vet ikke helt hvor dyktige de var... Mesteparten av tiden benyttet vi ved bassengkanten, noe som resulterte i enkelte røde partier rundt om på kroppen... Solen er en farlig ting!

Jeg sitter ved bassengkanten! Masse småunger løp rundt hele tiden, men rakk akkurat å få tatt bilde! Skjønner ikke hvordan de kan ha såå mye energi til å løpe rundt i så mange timer... De satt stille i akkurat fem minutter, det var da de hadde fått is..

Vi fikk skiftet og kom oss på båten tilbake til fastlandet. En snaut fire timers biltur ventet.. På vei hjem så vi et par kenguruer, noe man ikke pleier å se langs motorveien. I alle fall ikke levende.. Vi hadde en utrolig fin tur, Fraser anbefales!

Helt til sist, for de spesielt interesserte: Den fullstendige historien til Maheno.

Svigers er i byen

Hei og hopp! Denne uka har vi kommet oss masse rundt omkring! Mandag tuslet vi i byen med foreldrene og søstern til Anders som har kommet på besøk en tur. Så tok vi en tur ut til New Farm Bowls Club for å ta en runde med lawn bowls. Det er en avart av boccia, der man kaster to eller fire store kuler så nærme en liten hvit som mulig. Bowls-kulene er tyngre på den ene siden, som gjør at man må kaste de ut skrått, også skrur de inn.. En presisjonssport med andre ord! Ikke min sterke side.. Anders og jeg spilte på lag mot de tre andre, og selv om vi hadde gjort det en gang før, tapte vi så det sang. Men vi fikk litt sol på kroppen, og hadde det moro, og det er jo det viktigste! (Det hører man aldri vinnerne si..)

Tirsdag satte vi kursen for Australia Zoo, dyrehagen til Steve Irwin og familien. Hovedattraksjonen der er selvsagt krokodilleshowet, som vi fikk sett. Det var også show med frittflyvende fugler. Skjønner ikke hvordan man trener de tilå komme tilbake, men det gjorde de! Vi hilste selvsagt på tamme kenguruer, klappet koala og så emu, en strutsetype som er karakteristisk for Australia. De hadde også noen av Australias giftigste slanger (heldigvis i glassmontere), tre store elefanter, kameler, vombater, dingoer og geopard som de var ute på på tur med i bånd! Vi fikk også med oss en liten oppvisning med tigere, de satt, lå, satt på to ben og sto på to ben på kommando, bare de fikk litt melk. Utrolig nydelige dyr! Rundt om i hele parken løp det små og store firfisler og øgler, men de var redde for mennesker, så de løp sin vei da vi kom gående. Etter ca fire timer tok vi en tur innom suvernir-butikken, og så kjørte vi hjemover.
Eller, vi kom ikke helt hjem med en gang da.. Kathinka ville innom DFO (Direct Factory Outlet), et stort kjøpesenter som ligger rett ved flyplassen. Anders fant en utrolig tøff kjole, ikke til seg selv, men til meg, som han ville jeg skulle prøve. Den satt kjempefint, og jeg var helt klar for å kjøpe den, helt til jeg så prisen. 60 dollar. Det er ikke mer enn 300 kroner, noe som ikke er så mye for en kjole, men på studentbudskjett er det mat for en hel uke! Det endte med at jeg kjøpte en bikinitruse til 50 kroner (jeg hadde en topp jeg trengte underdel til) og gave til søs. Kathinka fikk tak i bikini, og alle var rimelig fornøyde med innkjøpene.
Vi kjørte hjem (20 minutter føles MYE lenger på motorsykkel enn i bil!), og etter en rask dusj var det tid for middag. Vi gikk ned til elven, og fant en trivelig restaurant. det bråket endel der, for det var mange andre som også ville ha middag den kvelden, så vi hørte ikke helt hva servitøren sa da hun presenterte dagens fiske- og kjøttrett. Men det lille vi fikk med oss, hørtes interessant ut, så vi bestilte det. Og det var veldig bra mat! Siden jeg er helt avhengig av sjokolade, bestilte vi sjokoladeostekake til dessert. Jeg var egentlig mett, men man kan jo ikke la sjansen gå fra seg når man får tilbud om dessert!!

Onsdag morgen hadde vi planlagt å dra på stranden i Noosa, ca to timer nordover, men været satte en stopper for det. Det var overskyet, og meldt torden og regn utover dagen. Vi tok heller turen ut til Indooroopilly Mall, et gigantisk kjøpesenter i en av Brisbanes forsteder. Der slo vi ihjel noen timer, Kathinka fikk shoppet enda mer (men ikke helt nok..), og jeg fikk meg et par nye topper, sokker og et kjede til en billig penge. I tillegg fikk jeg is, og da er jo alt greit! Vi dro hjem for å skifte og spise litt, og så tok vi en tur med CityCat'en, ferjen som går opp og ned langs elven. Vi tok den helt til endestoppet på Brett's Wharf, og det var morsomt å se byen fra sjøsiden! Det var sol da vi kjørte oppover elven, og da vi snudde hadde solen gått ned mellom skyskraperne, så vi så alle lysene fra byen og fra Story Bridge. Kjempeflott! På båten på vei tilbake så jeg en albino-asiatjente, noe man ikke ser så altfor ofte. Det er mange av dem som bleker håret for å få en mer vestlig look, men da har de jo fortsatt mørke øyebryn og er gulaktige i huden. (De prøver å være så hvite som mulig, de soler seg aldri og går med paraply ute..)

I morgen tidlig (jeg snakker halv åtte om morgenen, altså ca fire-fem timer før jeg pleier å stå opp..) drar vi til Fraser Island. Det blir spennende, selv om jeg ikke helt gleder meg til den fire timer lange bilturen... Jaja, da får jeg vel sett litt!

Anders har ferie!

Fredag hadde Anders sin siste eksamen for dette semesteret, og nå venter hele 3 og en halv måned "sommerferie"! Vi gikk først innom frisøren for Anders var blitt temmelig lang på håret. Mens han satt hos frisøren, fant jeg en butikk der alt var på salg, så jeg tok med meg en hel haug med klær inn i det de kalte prøverom.. (Var presening trukket rundt et stålskjellett) Akkurat i det jeg var halvveis inni en kjole, ringte selvfølgelig telefonen. Utrolig hvordan telefonen alltid har det med å ringe på de mest ubeleilige tider! Anders ville vite hvor jeg var, og jeg forklarte det på best mulig måte. Han fant frem og dro opp mobilen for å spille litt mens jeg var i prøverommet.

Etter masse prøving av diverse kjoler, skjørt og topper i diverse størrelser (størrelsene her nede er litt annerledes enn i Norge..) endte jeg opp med to skjørt og en minikjole til litt over 200 kr. Veldig fornøyd!

Vi bestemte oss for å ta på oss finstasen og spise på en ordentlig restaurant nede ved elven for åt feire at Anders var ferdig for denne gang. Prisnivået på restaurantene i det området er ganske høyt, så vi fant en av de mindre dyre. Vi satt ute og hadde utsikt til Story Bridge, som er kjempefin om kvelden med masse lys. Anders bestile andepølser med polenta, løkringer og persillepuré, og jeg ble anbefalt sverdfisk. Var litt spent, for det hadde jeg verken sett eller smakt før, men det var utrolig godt!! Etter at vi hadde spist, tok vi en tur med Citycat'en, ferjene som går opp og ned på elven. Var veldig fint å stå foran og se på lysene fra byen! Vi gikk av båten og tok turen innom Conrad Casino, bygget som gjør at byen blant lokale blir kalt Brisvegas. Vi spilte ikke bort mer enn 2 dollar (ca 10 kroner), men det var morsomt å se! Kom i snakk med en dame som syns at Texas Hold'em var verdens dummeste spill. (Mannen hennes satt ved et bord og spilte bort deres felles penger).

I dag var Marianne, Thomas og Knut innom på vafler, for vi måtte bli kvitt litt vaffelrøre fra Multi Cultural Fiesta. Veldig hyggelig med besøk!

I kveld skal vi på End of Semester party i NorSK's regi, det blir sikkert bra! Har hørt rykter om endel gratis drikkevarer, så tviler ikke på at det blir en bra, og fuktig kveld! I morgen kveld kommer "svigers", det blir kos!

Maten min! Sverdfisk med artisjokk, grønne bønner, appelsin og noen grønne bladsaker jeg ikke er sikker på hva var, men det var godt!

Anders og maten hans! Ser jo veldig fancy ut!

Anders utenfor det lokale postkontoret, der vi henter alle tingene vi bestiller fra eBay!

Stua vår er en badstu

I går flyttet vår roomie, Todd ut. Han ryddet og vasket og støvsugde etter seg, og jeg var overrasket over at han gjorde det, for det ligner ikke helt ham. Han hadde klart å lage en rift i veggen på soverommet, så vi sa at han sannsynligvis måtte betale for å få det fikset. Men da vi sjekket i går, hadde han pusset og sparklet og malt, han hadde til og med vært innom utleiekontoret og fått fargekoden på veggen, så det hadde blitt riktig så fint! Det er bra med et bra sisteinntrykk!

Stua vår har de siste dagene gått fra å være stue til å bli badstu... Solen står opp i fem-seks tiden om morningen, og da står den rett inn vinduene her... Frem til i ni-tiden.. Så da blir det naturlig nok relativt varmt her kan man si! Enda godt vi har aircon!

I kveld flytter den nye leieboern inn, en fransk jente ved navn Lucie. Hun snakker ekstremt dårlig engelsk, så i verste fall får vi ty til tegnspråk og miming når vi skal kommunisere! Jeg har jo trening fra Fantasi, så det skulle gå greit!

Liten oppsummering av helgen min!

Fredag var jeg hos kiropraktoren og fikk en liten knekk igjen. Det var deilig! Kjenner at det hjelper, og det er jo bra! På kvelden så vi på diverse serier som vi hadde lastet ned, og så gikk vi for å trene. Alle kvelder er stort sett like siden vi leser hver dag, og vi orket ikke gjøre noe annet enn å være hjemme. Lørdag var det mer lesing, og så dro vi til Kerstin og Rune for å grille og se på Australia's funniest home videos. De hadde sendt inn et bidrag fra 17. mai der Rune faller og drar ned hele feltet i konebæring, og fått beskjed om at det skulle vises på tv denne ettermiddagen. Vi benket oss til foran tv-en og ventet på beskjeden om at de hadde vunnet 100.000 dollar eller hva det nå var premien var på. Alle ble litt skuffet da klippet kom etter 5 minutter, og bare ca 5 sekunder av det ble vist.. Men klippet var mosomt uansett, og vi hadde en utrolig koselig kveld. Etter litt mat og endel drikke, ble det bestemt at vi skulle ta en tur til Jonas, han vi lånte bil av i mid-semester break, for der var det visst fest. Etter en kjapp stopp innom bottle-shop'en, som er åpen så godt som hele døgnet, var vi fremme. Huset var stappfullt av folk, og jeg tror så godt som alle de norske studentene i Brisbane var der! Skvatt litt da Lars kom flygende gjennom lufta fra balkongen i andre etasje! Han landet heldigvis i bassenget, noe som var nøye "tima og tilrettelagt". Vi tok en tidlig kveld og møtte Kerstin, Randi og hennes bror Bernt i døra da vi dro.
Søndag sov vi lenger enn vanlig, og var ute i parken en tur for å sole oss litt. Anders prøvde å fly det radiostyrte helikopteret sitt, men det styrtet fordi rotorbladene krasjet med hverandre.. Etter litt lesing, dro vi i butikken, og vi fikk faktisk tak i fersk fisk! Vet ikke helt hva slags fisk det var, men den var ikke så ille! Akkurat nå sitter jeg og ser på Idol, og nivået er så SYKT høyt! Passer perfekt at finalen er dagen før vi drar! Go Jessica!

Ting jeg har observert i løpet av nesten 4 måneder i Australia

1. Det er ikke så varmt her om vinteren (norsk sommer)
2. De bygges konstant et eller annet sted i nærheten
3. Det bråker fra togene
4. Det er langt hjemmefra
5. Alkohol er billig, og spesielt kartongvin!
6. Bananene er sykt dyre (vi snakker 15 kr for én) pga syklonen Larry
7. Jeg savner Missy!
8. De selger ikke Freia Melkesjokolade…
9. Men Cadbury er ganske godt det og!
10. Noen ganger hadde det vært greit å ikke dele leilighet med andre enn kjæresten
11. Det er ingen som har hund i sentrum
12. Veldig greit med gangavstand til alt mulig
13. Kino er veldig billig! (30 kr for en billett)
14. Det er grense på hvor mye man kan laste ned i måneden, noe som er litt kjipt siden vi laster
ned x-antall serier…
15. Vi har treningsrom i 1. etasje, og jeg har faktisk brukt det!
16. Jeg savner å dra på hytteturer
17. Det er kakerlakker her…
18. men de er heldigvis ikke i leiligheten!
19. Butikkene er åpne hver dag, også søndager, hvilket betyr at man kan bruke hele helgen på å
shoppe
20. Jeg savner en litt større og diggere seng
21. Det er umulig å få tak i fersk fisk
22. De selger hundevalper i dyrebutikken… og jeg kan ikke ta de med hjem :(
23. Vannet i springen smaker dritt
24. Jeg savner å kjøre bil (men jeg har prøvd å kjøre på feil side av veien)
25. Butikkene har rare åpningstider, de stenger når de vil virker det som
26. Det ligger utrolig mange kirker i sentrum og områdene rundt
27. Den grønne mannen blir rød etter tre sekunder, men man kan gå på rød, blinkende mann
28. Asiater bruker paraply for å ikke bli brune
29. Australiere er veldig patriotiske
30. Det er veldig stort å bli 21, selv om ingen vet hvorfor
31. De klager over bensinprisen selv om den er halvparten av norsk pris
32. Hvis noen har vært i utlandet, har de vært ”overseas”, uansett hvor de har vært
33. Hello kitty-tilbehør er helt vanlig på universitetene
34. De har stygge skoleuniformer, som jeg er glad jeg slipper å bruke
35. Det er helt normalt at personalet i klesbutikker spør deg hvordan dagen din har vært
36. Det er sykt mange fine kjoler i butikkene!
37. ..Og jeg har ikke penger til dem :(
38. De har Bounty med kirsebærsmak!
39. De kaller Opel for Holden
40. Man ser mye oftere Nissan Skyline enn Golf og Polo
41. Nasjonaldrakten er boardies og thongs (surfeshorts og flip-floper)
42. De misbruker o-er i stedsnavn (Mooloolaba, Idooroopilly..)
43. Men de uttaler ikke o-ene…
44. Folk ser rart på deg hvis du kjøper solfaktor som er lavere enn 30
45. Kontantkort er superbillig (betaler 250 kr, kan ringe for 1150)

Moi!

Friends!

Må bare taste litt om mine gode venner, som betyr så utrolig mye for meg! Venner er folk som er der for deg uansett hva det skal være, som du kan ringe når som helst på døgnet, snakke om alt mulig med. Venner er de som ikke dømmer deg etter hva du gjør, men ser på deg som en like unik person som du ser på dem. Etter min mening er det ikke nødvendig med mange gode venner for å være lykkelig, det holder om man bare har et par, kanskje til og med bare én. Jeg føler meg utrolig heldig for å ha funnet noen personer som jeg virkelig kan kalle GODE venner. Noen har jeg truffet på skolen, andre gjennom felles venner, noen har jeg kjent lenger enn andre. Noen snakker jeg med hver dag, andre bare en gang i mellom. Men de har alle én ting felles. Det er disse personene jeg aller helst vil tilbringe tid sammen med, det er disse jeg vil ha med meg hvis jeg strander på en øde øy.

Erik, hvis vi var strandet på en øde øy sammen, tror jeg du ville fungert perfekt som mitt personlige speil! Du ville nok også vært min psykolog, og hvis jeg ikke gadd, ville du disket opp med mat. Du ville selvsagt prøvd å gjøre det koselig ved å tenne noen fakler, og du ville etter hvert foreslått at vi dannet et fotball-lag som ville blitt hetende Stabæk Survivor. Hvis øya ikke hadde noe navn, ville du kalt den Lille-Bærum, fordi du aldri vil bo andre steder enn i Bærum. Du ville pratet om hvordan du skulle legge an på de andre jentene på øya (eller øen som du kanskje ville sagt), men vi vil bli reddet før du kommer til noen konklusjon om hvem du skal satse på. Og det ville kanskje vært like greit, for når det kommer til stykket, vet vi begge at du kommer til å finne din store kjærlighet på Blink eller Nettby eller hva de nå heter alle sammen. Det eneste jeg krever av din fremtidige flamme, er at hennes interesser matcher mine! Du ville invitert til et koselig bryllup, kjørt fra kirken i BR-regget bil med Stabæk-merke, og levd lykkelig i villa med dine bortskjemte sønner Andreas og Christian. Selvfølgelig ville vi bodd rett over gata, så vi kunne skravle over kaffe i stedenfor over MSN som vi gjør nå!

Idapus, Rumpestump.. Kjært barn har mange navn! Hvis vi hadde vært strandet på en øy sammen, kan du banne på at det hadde vært en bitteliten øy mellom Norge og Island som vi hadde padlet til. Du ville hatt med deg det vi trenger til å overvintre på det gudsforlatte, forblåste stedet, og godt er det, for alt jeg ville hatt med meg, var en hel haug upraktiske klær og litt sminke. Vi ville diskutert politikk, kjærlighetsliv (eller mangelen av det) og ellers ville du brukt tiden på å lære deg å strikke. Du ville lært deg å fange fisk med tennene, og så vi ville klart oss helt fint. Når vi så ble reddet, ville du drukket en hel del øl, og flørtet med mannskapet på båten. De hadde selvfølgelig stortrivdes i ditt selvskap. Du ville funnet deg en spesiell som du ville tatt med deg til Bergen, der du ville giftet deg under en stor paraply. Regndråper i sløret er en bra ting, så det ville ikke bekymret deg. Du ville lagt bryllupsreisen til Roskilde, det er jo bare så originalt!! Gleder meg til å komme hjem, så Rampungene kan ri igjen!

Anja, hvis vi var strandet på en øy, ville vi raskt begynt å lage Fantasikort. Hvis vi ikke hadde tilgang på penn og papir, ville du vært kreativ og brukt blader eller risset inn i stein. Alltid gøy å se andre mime spermhval eller St. Petersburg! Du ville vært snill med alle, passet på at de fikk i seg nok mat og drikke, og hvis en flaske sprit kom drivende, ville du vært helt med på å dele den, for så å sende avgårde flaskepost i tomflasken. Vi ville snakket om krig og fred og religion og politikk og sånn, og endel om gutter, kanskje også felles bekjente. ; ) Hvis det var innfødte på øya vi havnet på, ville du blitt venner med dem med en gang, og selv om vi ikke snakket samme språk, ville du funnet en måte å kommunisere på. Foreldreløse barn ville du uten å nøle tatt deg av, og tatt dem med til Norge når vi ble reddet.

Olav, om vi var strandet på en øde øy, ville jeg følt meg trygg uansett hva som måtte vente oss. Du ville sørget for at vi hadde bål, samlet ved, mat.. Kort sagt gjort alt mens jeg hadde ligget og solt meg! Vi ville snakket om alt mellom himmel og jord, og ligget oppe hele natten og sett på stjernene. Du ville bygget en flåte så vi kunne komme oss unna, og fått oss trygt hjem ved å navigere etter solen og stjernene. Det ville ikke kommet som noe sjokk på deg at vi hadde truffet rett på målet i Sandvika, du vile bare trukket på skuldrene og sagt: Jeg er da mann!

Jeg er utrolig glad i dere alle sammen, og ville ikke vært en eneste en av dere foruten! Takk for at dere har stilt opp for meg så langt, og det kommer sikkert til å være mange ganger i fremtiden hvor jeg trenger litt støtte og TLC fra dere! Gleder meg til å komme hjem om under 4 uker, så jeg får gitt dere en stooor kos!!