Må bare taste litt om mine gode venner, som betyr så utrolig mye for meg! Venner er folk som er der for deg uansett hva det skal være, som du kan ringe når som helst på døgnet, snakke om alt mulig med. Venner er de som ikke dømmer deg etter hva du gjør, men ser på deg som en like unik person som du ser på dem. Etter min mening er det ikke nødvendig med mange gode venner for å være lykkelig, det holder om man bare har et par, kanskje til og med bare én. Jeg føler meg utrolig heldig for å ha funnet noen personer som jeg virkelig kan kalle GODE venner. Noen har jeg truffet på skolen, andre gjennom felles venner, noen har jeg kjent lenger enn andre. Noen snakker jeg med hver dag, andre bare en gang i mellom. Men de har alle én ting felles. Det er disse personene jeg aller helst vil tilbringe tid sammen med, det er disse jeg vil ha med meg hvis jeg strander på en øde øy.
Erik, hvis vi var strandet på en øde øy sammen, tror jeg du ville fungert perfekt som mitt personlige speil! Du ville nok også vært min psykolog, og hvis jeg ikke gadd, ville du disket opp med mat. Du ville selvsagt prøvd å gjøre det koselig ved å tenne noen fakler, og du ville etter hvert foreslått at vi dannet et fotball-lag som ville blitt hetende Stabæk Survivor. Hvis øya ikke hadde noe navn, ville du kalt den Lille-Bærum, fordi du aldri vil bo andre steder enn i Bærum. Du ville pratet om hvordan du skulle legge an på de andre jentene på øya (eller øen som du kanskje ville sagt), men vi vil bli reddet før du kommer til noen konklusjon om hvem du skal satse på. Og det ville kanskje vært like greit, for når det kommer til stykket, vet vi begge at du kommer til å finne din store kjærlighet på Blink eller Nettby eller hva de nå heter alle sammen. Det eneste jeg krever av din fremtidige flamme, er at hennes interesser matcher mine! Du ville invitert til et koselig bryllup, kjørt fra kirken i BR-regget bil med Stabæk-merke, og levd lykkelig i villa med dine bortskjemte sønner Andreas og Christian. Selvfølgelig ville vi bodd rett over gata, så vi kunne skravle over kaffe i stedenfor over MSN som vi gjør nå!
Idapus, Rumpestump.. Kjært barn har mange navn! Hvis vi hadde vært strandet på en øy sammen, kan du banne på at det hadde vært en bitteliten øy mellom Norge og Island som vi hadde padlet til. Du ville hatt med deg det vi trenger til å overvintre på det gudsforlatte, forblåste stedet, og godt er det, for alt jeg ville hatt med meg, var en hel haug upraktiske klær og litt sminke. Vi ville diskutert politikk, kjærlighetsliv (eller mangelen av det) og ellers ville du brukt tiden på å lære deg å strikke. Du ville lært deg å fange fisk med tennene, og så vi ville klart oss helt fint. Når vi så ble reddet, ville du drukket en hel del øl, og flørtet med mannskapet på båten. De hadde selvfølgelig stortrivdes i ditt selvskap. Du ville funnet deg en spesiell som du ville tatt med deg til Bergen, der du ville giftet deg under en stor paraply. Regndråper i sløret er en bra ting, så det ville ikke bekymret deg. Du ville lagt bryllupsreisen til Roskilde, det er jo bare så originalt!! Gleder meg til å komme hjem, så Rampungene kan ri igjen!
Anja, hvis vi var strandet på en øy, ville vi raskt begynt å lage Fantasikort. Hvis vi ikke hadde tilgang på penn og papir, ville du vært kreativ og brukt blader eller risset inn i stein. Alltid gøy å se andre mime spermhval eller St. Petersburg! Du ville vært snill med alle, passet på at de fikk i seg nok mat og drikke, og hvis en flaske sprit kom drivende, ville du vært helt med på å dele den, for så å sende avgårde flaskepost i tomflasken. Vi ville snakket om krig og fred og religion og politikk og sånn, og endel om gutter, kanskje også felles bekjente. ; ) Hvis det var innfødte på øya vi havnet på, ville du blitt venner med dem med en gang, og selv om vi ikke snakket samme språk, ville du funnet en måte å kommunisere på. Foreldreløse barn ville du uten å nøle tatt deg av, og tatt dem med til Norge når vi ble reddet.
Olav, om vi var strandet på en øde øy, ville jeg følt meg trygg uansett hva som måtte vente oss. Du ville sørget for at vi hadde bål, samlet ved, mat.. Kort sagt gjort alt mens jeg hadde ligget og solt meg! Vi ville snakket om alt mellom himmel og jord, og ligget oppe hele natten og sett på stjernene. Du ville bygget en flåte så vi kunne komme oss unna, og fått oss trygt hjem ved å navigere etter solen og stjernene. Det ville ikke kommet som noe sjokk på deg at vi hadde truffet rett på målet i Sandvika, du vile bare trukket på skuldrene og sagt: Jeg er da mann!
Jeg er utrolig glad i dere alle sammen, og ville ikke vært en eneste en av dere foruten! Takk for at dere har stilt opp for meg så langt, og det kommer sikkert til å være mange ganger i fremtiden hvor jeg trenger litt støtte og TLC fra dere! Gleder meg til å komme hjem om under 4 uker, så jeg får gitt dere en stooor kos!!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
minif....
du altså!holdt på å le meg i hjel da jeg leste det;)savner deg benedicte!gleder meg til du kommer hjem, så kan vi ha puddingtime og spise pizza og bli glade!
veldig glad i deg, men d vet du vel..
Bra du ikke lo deg helt ihjel da, det ville jo vært litt trist! Puddingtime blir konge! Og jeg skal ta med rød Bounty til deg, med kirsebær, den er dritgod!
Legg inn en kommentar