O' jul med din glede!

Så sitter jeg her, kvelden før kvelden. Etter uker med mas og kjas, har julefreden senket seg i heimen. I skrivende stund sitter jeg på Norefjell, her er det ca 5 plussgrader og mer søle enn snø i sikte. Men nå som mørket har senket seg, ser man jo ikke noe til det likevel, så jeg har faktisk kommet i en form for julestemning. Etter å ha pyntet treet, spist lille julaftens tradisjonelle pizza-middag, Grevinnen og Hovmestern på Nrk har familien funnet juleroen. Jeg vet ikke helt hvordan det begynte med at vi spiste pizza lille julaften, men før da vi feiret i Bærum, var det alltid pizza fra Peppe's. Da vi begynte å feire her oppe, kunne vi ikke bryte denne tradisjonen, så da var det over på hjemmelaget pizza, vel så godt syns nå jeg! Treet er som sagt pyntet, med bare røde julekuler og rødt glitter etter mammas ønske. Lillesøster prøvde i år å henge på en liten bamse i julenissedrakt, men den ble raskt flyttet ned fra treet og opp på tv'n. I år blir det en litt annerledes jul for min del. Jeg skal for første gang feire med Anders og familien hans, og det blir sikkert veldig hyggelig. Men jeg må innrømme at jeg nok kommer til å savne mammas "julskinka" som vi er på harry-tur for å handle i Sverige hvert år. Jeg er ikke vant til ribbe, og pinnekjøtt står heller ikke øverst på mat-ønskelista, men jeg skal nok klare meg likevel! Etter julemiddag hos familien Beer, kjører vi opp på Norefjell igjen for å åpne pakker og ta desserten der. Mamma har nemlig verdens beste karamellpudding i ovnen akkurat nå, og for meg er det ikke jul uten! I utgangspunktet er jeg imot den materialistiske delen av julefeiringen, jeg syns folk flest fokuserer for mye på gaver, tenker for mye på hva de skal gi, hvor mye de skal gi for og hva de selv kommer til å få. Jeg blir provosert når jeg ser mennesker med utallige shoppingposer som stresser seg gjennom overfylte kjøpesentere for å trekke kortet så det blir rødglødende. Her om dagen overhørte jeg en samtale mellom to unge jenter, de var vel 13-14 år. Begge hadde på seg store boblejakker og trange jeans, og håret deres var så bustete og fullt av hårspray at de kunne vært i slekt med Eli Hagen. Den ene sa til den andre at hun ønsket seg Replay-bukser til jul, selv om hun hadde to fra før, så bare MÅTTE hun ha akkurat den modellen. Jeg talte sakte til ti inni meg for å ikke snu meg og ta kvelertak på jenta. At det går an! Dessverre tror jeg dette er et prakteksempel på hvordan mange tenker, de bare MÅ ha noe nytt, selv om de ikke trenger det. Selv har jeg sagt til de fleste at egentlig ikke ønsker meg noenting, jeg har jo alt. For det er jo sant. Jeg har varme klær, tak over hodet, nok mat og mere til. Jeg har heller ikke brukt mye penger på julegaver, men en liten ting til de jeg bryr meg aller mest om, har jeg. I steden for å bruke penger på ting folk ikke trenger, vil jeg heller bruke av min verdifulle tid på å være sammen med familie og gode venner, bake kake med mamma, dra en tur i stallen med lillesøster eller på kafé med venninnene. Og det kan være mitt nyttårsforsett, at jeg skal bli enda flinkere til å sette av tid til de jeg er glad i, lytte til dem, le med dem og heller enn å gi dem gaver, gi dem min tid og min kjærlighet. Jeg ville i alle fall verdsette det mye høyere enn en ny bukse eller noe annet jeg ikke egentlig trenger!

Tilbakeblikk på året som har gått

Året 2006 går mot slutten. Det er under en uke igjen til jul, alle julegaver er handlet inn og surret inn i gavepapir, eksamen er avlagt og englene kan når som helst dale ned i skjul. Jeg har ikke vaska gølvet, og itte børi ved, men jeg har bakt noe som skulle minne om berlinerkranser. Det ble mer en ny julekakesort som jeg kaller berlinerdingser, men nok om det... Med all fritiden jeg plutselig har fått etter et par ukers intensiv lesing, har det blitt litt tid til å reflektere over året som har gått.. Hva vil jeg komme til å huske? Som den skap-pessimisten jeg er, gikk tankene først til det jeg helst ikke vil huske..
Året 2006 begynte med et mindre pent brudd. Ikke av slaget man kan gipse, men mitt 3,5 år lange forhold tok kvelden. Det var ikke en lett avgjørelse, siden vi bodde sammen, men ved hjelp av gode venner og en enda bedre familie kom jeg meg gjennom årets første måned. Bare dager etter var familien samlet for å ta avskjed med mormor som døde i romjulen. Det var litt spesielt, for hun var den siste av mine besteforeldre. Det var rart å tenke på at mamma og pappa nå var en del av familiens eldste generasjon.
En uke etter dette igjen fikk jeg beskjed fra skolen om at jeg hadde strøket et fag. Jeg har aldri strøket et fag tidligere, så dette kom som litt av et sjokk på meg. Jeg visste at jeg ikke lå an til noen toppkarakter i faget, men jeg hadde håpet at det holdt til en ståkarakter i alle fall.. Alt dette gjorde at jeg mistet motivasjonen for det nye semesteret, og jeg hadde liten tro på noen fremtid innen BI-systemet.
Jeg flyttet hjem igjen til mamma og pappa, nærmere bestemt inn på rommet til lillesøster... Badet var under oppussing og mitt gamle rom ble brukt til lagring av vasker og diverse.. Men det var da i alle fall en seng.
Det tok ikke så lang tid før jeg bestemte meg for å ta en tur down under i påsken. Jeg gledet meg som en unge, og noen uker med intens lengting etter sol, varme og en viss gutt fulgte. Etter en fantastisk ferie, hadde jeg enda noen måneder meg lengten og savn. I mai og juni var det tid for eksamen, hele fem stykker i fag som jeg knapt hadde åpnet boken i på grunn av min manglende motivasjon. Jeg besto fire av fem, noe jeg ikke syns var så halvgærn't tatt i betrakning min innsats...
I juli satte jeg igjen kursen for Australia, denne gangen for en lengre periode. Jeg var optimistisk den første uka, og så kom hjemlengselen. Jeg savnet familien, venner, Missy, den norske sommern... Det hjalp ikke at jeg ikke hadde noe hell i jobbjakten, og mye annet virket som om det jobbet mot meg.. Men det gikk bedre etter hvert, og i slutten av november landet vi igjen på norsk jord. Vi hadde håpet på meterhøye brøyterkanter og skikkelig julestemning, men i steden ventet to uker med så godt som uavbrutt regn.. Forrige uke ble jeg ferdig med eksamen, og jeg krysser fingrene for at det går bra. I går fikk jeg årets forløpig siste lille slag i magen. Karoline og hennes Anders (vi har hver vår) hadde vært på Norefjell (teknisk sett var de vel fortsatt det, men det er detaljer) og på vei ned hadde Golfen et ublidt møte med bakenden av en annen bil. Mine planer om å reise litt opp og ned fra fjellet i julen må derfor revurderes, og det nye året begynner med en heftig verkstedsregning. Ikke for meg, men sånne ting er jo aldri noe morsomt. Spesielt ikke siden vi bare har del-kasko på bilen...

Men etter å ha tenkt i negative baner en stund, tar jeg meg selv i nakken og sier høyt til meg selv (sånn de gjør i såpeserier når det ikke er noen andre i rommet) at jeg må slutte å fokusere på slike bagateller. For det har faktisk skjedd en del positive ting dette året, og det er jo det man vil huske! Bisettelsen til mormor ble jo etter hvert ganske koselig (ikke for å høres morbid ut altså) for jeg traff mange familiemedlemmer jeg sjelden ser. Jeg hadde en utrolig fin tur til Australia i påsken, fikk sett og opplevd masse sammen med en fantastisk gutt. Jeg hadde en super sommer sammen med den samme gutten, vi fartet mellom Nøtterø og Larkollen og nøt livet. Vi fikk med oss Postgirobygget på hjemmebane i Langesund, en liten overraskelse til Anders. Vi overlevde flyturen rundt halve kloden, uten å bli angrepet av terrorister eller noe, og flyttet inn med en kjempekoselig jente fra Sørlandet. Jeg ble kjent med masse utrolige mennesker som jeg håper jeg kan holde kontakten med også etter Brisbaneoppholdene. Og det er jo ikke så ille å bo i et land der det kan gå måneder mellom hver regnskur. Jeg har opplevd så utrolig mye, lært en annen kultur å kjenne og forhåpentligvis blitt litt bedre i engelsk (med litt aussie-slang). Og på toppen av det hele har jeg klart å holde kontakt med venner og familie i Norge, noe jeg skylder MSN og mail en stor takk for. I tillegg skal jeg feire jul med verdens beste kjæreste som har holdt ut med meg i gode og onde dager som man sier. Tusen takk, skatt!!
Sånn alt sett under ett har vel ikke 2006 vært så ille likevel. Det kunne jo alltids vært verre!

Så gjenstår vel bare å ønske alle en god jul og et godt nytt år!

Home, sweet home!

Endelig hjemme igjen! Etter ca 35 timer på reise, kunne vi sette føttene på norsk jord igjen. Jeg hadde håpet på en hvit velkomst, men den gang ei.. Fikk ikke så mye julestemning av regnet, men snøen kommer vel.. Bagasjerommet på bilen til pappa ble stappet fullt av kofferter, pc-vesker, et par ryggsekker og x-antall poser med sprit. Vi hadde jo selvsagt passet på å få med oss kvoten! Vi dro rett fra Gardermoen og til Centra, lokalbutikken, og det var så stas å se norske varer igjen! Det som ikke var så stas, var prisene... Da jeg åpnet døra hjemme så alt akkurat ut som det gjorde da jeg dro. Den eneste forskjellen var at det var at sommerskoene var byttet ut med vintersko, og det var enda flere par enn vanlig. Jeg var veldig spent på om Missy husket meg etter så lang tid, men hun logret og pep da hun så meg, så jeg regner med det! Vet ikke om hun vet at jeg var borte så lenge eller om hun bare trodde jeg hadde vært i butikken en tur, men hun hverken knurret eller glefset, så det var jo et godt tegn!

Utpå kvelden kom resten av familien hjem, og det var koselig å se igjen alle. Vi tok en tur til Erik (veldig koselig) og Espen. Dagen etter skulle vi feire lillesøsters 18-årsdag, så tante og et par kusiner kom på middag. Kjempekoselig å se dem igjen! Uka har egentlig gått i ett... Torsdag hadde Anders et par intervjuer, og på kvelden prøvde jeg å komme meg på forelesning, men fant ikke frem i tide. Universitetet er sykt stort, ble helt svimmel jeg! Må nok ha kart og kompass om jeg begynner der til høsten! Dro heller til Erik for å se på film. Vi leide The break up med Jennifer Aniston. Fy faen som de kranglet!

Fredag dro mamma og jeg på harrytur til Sverige for å kjøpe juleskinke, kjøtt og litt andre saker. Vi tok turen innom Systemet, men det var ikke noe moro, for alt var jo svinedyrt i forhold til i Australia! Tror jeg får være avholds i tre måneder!

I dagene fremover kommer jeg bare til å lese, lese, lese... Jeg har enda ikke taket på disse teite filosofene, men får håpe det sitter sånn nesten til eksamen 12. I dag dro mamma og pappa til Madeira for en uke, så da får jeg vel ro til å lese får vi håpe. Anders begynte i ny jobb på Smart Club på Slependen, så jeg satser vel på å shoppe der i tiden som kommer!