Gone surfing!

Under en uke til jeg er hjemme! Gleder meg masse, masse til å se alle kjente og kjære igjen! Blir nok litt av et sjokk for kroppen min å komme fra 30 grader og sol til nærmere null og regn i Norge... Det går sikkert ikke mange dager før jeg lengter tilbake!

Denne uken begynte med en tur til Noosa, en koselig liten by på Sunshine Coast, i underkant av to timer nord for Brisbane. Vi gikk rett til stranden for å finne oss et passende sted å tilbringe dagen, men skilte raskt lag... Faren til Anders, Chris, klarte ikke sitte stille i solen, og ville heller gå en tur langs stranden. Anders og jeg hadde spist en heller minimal frokost, så vi tuslet inn i byen for å finne mat.. Vi kom til et sted som hadde amerikanske pølser, noe som er litt av en luksus her nede, for de lokale pølsene smaker ikke videre godt.. Etter pølsa, måtte Anders ha seg en is, og jeg gikk over gata til nærmeste juicebar. Her i landet er det juicebarer på hvert gatehjørnet, noe som passer meg perfekt.

Med fulle mager, gikk vi ned på stranden igjen og solte oss i en time. Satser på å ha litt mer farge enn dere hjemme når jeg kommer! Vi badet, kastet frisbee, noe som var ganske vanskelig i vinden, og tok julekortbilder. Er ikke hver dag blonde nordmenn står på stranden i bikini og nisselue, så vi fikk noen rare blikk og tilrop, men det var bare moro. Utpå ettermiddagen varmet ikke solen så mye lenger, så vi kjørte tilbake til Brisbane. Anders og Kathinka trente, og jeg fant ut at jeg kanskje ikke skulle være med på det... De to sprekingene er jo helt umulig å holde følge med... Kathinka trener til å komme inn på Politihøgskolen, og Anders har jo vært på juniorlandslaget i roing..

Tirsdag skulle svigers og Kathinka videre til Surfer's Paradise, en turistby en time sørover. Planen deres er å kjøre ned til Sydney, og på veien skal de innom en rekke steder. Vi ble med til Surfer's, og gikk på Ripley's Believe it or not-museum. Har hatt lyst til å dra dit før, men aldri tatt meg tid til det. Der inne var det utrolig mange merkverdige ting og mennesker! Blant annet en modell av verdens høyeste mann noensinne, jeg rakk ham bare til livet!

Etter museumsturen, leide Anders og jeg et surfebrett og kastet oss ut i bølgene. Anders hadde fått opplæring tidligere, så han påtok seg rollen som lærer. Første leksjon foregikk på stranden, og jeg tipper jeg så temmelig dum ut der jeg "padlet" liggende på magen på brettet på sanden... Jaja... Jeg stroppet brettet fast rundt ankelen og drasset med meg brettet ut i vannet... Var ikke så lett å få det med seg, det ville heller bli med bølgene enn meg... Et par bølger slo meg over ende, men jeg var ved godt mot og tenkte at dette skulle gå så bra så! Hadde sett noen nybegynnere klare å stå på første forsøk i Noosa, så jeg kunne jo ikke være noe dårligere! Vi kom oss ut, og tiden var kommet for at jeg skulle klatre opp på brettet.. Hersens brett, det var jo helt lealaust! Slet med å holde balansen da jeg lå på magen, og forhåpningene om å stå, sank betraktelig... Etter noen mislykkete forsøk, fikk jeg til å surfe på et par bølger! Riktignok liggende på magen, men det var da en begynnelse! Etter ca ti minutter hadde vi drevet et godt stykke ut fra land, og fant ut at det kanskje var greit å komme seg litt innover. En solbrun livvakt kom padlene på et surfebrett og sa det samme. Vi kjempet mot bølgene og strømningene, og kom oss etter hvert opp på stranden igjen. Da ble vi oppmerksomme på et skilt der det sto at man ikke skulle svømme akkurat der vi hadde vært, på grunn av strømninger.. Ooops... Vi tok en liten pust i bakken før vi prøvde oss ut igjen, litt bortenfor skiltet denne gangen. Etter et par forsøk måtte jeg dessverre innrømme at bølgene vant over meg, så jeg overlot brettet til Anders og gikk opp på stranden igjen. Han kastet seg optimistisk gjennom bølgene, men fikk ikke til noe nevneverdig han heller... Så vi kan vel konkludere med at ingen av oss kommer til å gjøre det så veldig stort på surfefronten med det første.. Men det var moro å ha prøvd, og jeg ble i alle fall ikke spist av hai! Det sies at det er hainetting utenfor strendene i Surfer's, men den er visst nærmere 25 år gammel, så jeg vet ikke helt hvor effektiv den er lenger...

Tiden var kommet for å ta farvel med familien til Anders. Foreldrene kjørte oss til togstasjonen, og etter å ha takket og bukket, skiltes våre veier for denne gang.