Påsken!

Nå har vi meldt oss på valpekurs med Jar Hundeskole! Jeg gleder meg i alle fall veldig til å komme skikkelig i gang med trening av Lilly!
Vi var på Norefjell en hel uke i påsken, i snø og minusgrader. Ikke akkurat påskevær! Lilly elsker å leke og base i snøen, men hun har ikke helt forstått konseptet med å gå tur. I alle fall ikke hvis man må ha på bånd, noe man måtte der oppe på grunn av farer som biler og alpinister. Så mesteparten av utetiden foregikk på verandaen! Med masse løssnø og lang pels, ser man ut som dette når man kommer inn igjen! En skikkelig snøball! Lilly var jo også så liten at hun fikk plass i påskeegget i år! Men etter kort tid oppdaget hun at det var av papp, og at papp var veldig fint å tygge på, så da måtte vi legge det bort! Chanel var også med, og de to lekte hele tiden! Småtassene prøvde også febrilsk å få med Missy på leken, uten hell! Prøvde til og med å dra henne ned fra sofaen, og det var ikke mye om å gjøre at de klarte det! Vi var også heldige å få noen dager med sol, og det måtte vi jo utnytte! Vi kledde godt på oss, og dro med oss alle firbeinte ut i snøen! Lilly syns det var kjempegøy å løpe,selv om det ikke var så lett med de korte beina! Etter endt tur la de seg selvsagt i samme kurv for å sove! Så herlige småtroll!








Da vi kom hjem, der snøen hadde vært borte i flere uker, bestemte vintern seg for å riste av seg det siste av snøen. Valpene var selvsagt veldig førnøyd! Jeg derimot, måtte bruke en halvtime hver gang vi hadde vært ute på å dra snøballer ut av pelsen til Lilly og prøve å få henne nogenlunde tørr med håndkle og hårføner!

Regnet stopper oss ikke!

I går var Lilly med på mandagstreningen for første gang! Hun var med for å se og bli sett, og øve litt på sitt og stå med forstyrrelser. Det gikk egentlig veldig bra, og hun brydde seg ikke om de andre hundene! Siden det var vått og kaldt, fikk hun sitte inni jakka etter hvert, noe hun trivdes så bra med at hun sovnet! Chanel var også med, spinnvill som vanlig! Vi skal nok melde oss på valpekurs for å sosialisere og trene med jevnaldrende, de fleste hundene på mandagstreningen er unghunder/voksne.

I dag er det fortsatt vått, men vi var en tur i skogen ned til vannet. Hundene vasset i gjørme, og Missy vandret ut i sjøen der isen hadde gått... Hun digger jo å vasse, men jeg tenkte kanskje hun syns det var litt kaldt.. Men neida! Og siden gamla vasset, så skulle selvsagt Lilly følge etter og sjekke ut hva dette var for noe, og det så ikke ut til at det kalde vannet stoppet den lille frøkna!

I kveld skal jeg være publikum på innspillingen av det nye TV2-programmet "Kan du teksten?" med Tshawe og Yosef. Blir spennende, så se nøye etter meg på tv når det kommer! Premieren er 8. april, men jeg vet ikke helt når dette programmet skal sendes...

Tilslutt må jeg jo legge ut noen bilder av jentene!

Godjentene!

Hvorfor ligge i egen kurv når det er vel så koselig i den andres?


Rapporter er gode tyggeleker!


Det er pinner også! Men det er litt kaldt på potene!


Alt for mat! Sitte bamse er moro!


Skal vi på utstilling må vi kunne stå pent, og da må man øve!


Etter en lang dag er det deilig å få slenge seg over sofaryggen og ta en blund!

Video!

Bilder av valpene!

To slitne jenter tar en lur etter MASSE lek!

De elsker å være ute og dele pinne!

Kusinene koser seg i samme kurv!

Jeg har fått valp!!

Etter mange timers leting på nettet, og enda flere timers tenking frem og tilbake, har jeg endelig funnet drømmevalpen! Valget falt på en orange sobel kleinspitz-tispe fra Kennel Ante Poire i Sverige. Kleinspitz er en litt større utgave av pomeranian, altså litt mindre enn Missy, men større en tiny tea cup veskehund. Men akkurat passe stor til å ha på fanget!

Første døgnet har gått kjempefint! I går kveld fikk hun hilse på mamma, pappa, Karo, Olav, Joakim, tante Ma og Bjørn, og hun virker veldig tillitsfull! Hun sov nesten hele natten, våknet bare en liten gang i fem-tiden for å sjekke at hun ikke var forlatt alene, men så fort hun fikk litt klapp sovnet hun igjen!

I dag har jeg vært hjemme med henne hele dagen, og vi har lekt både ute og inne. Noen timer hadde vi selskap av Chanel, Karos sheltievalp, og hun er en ordenlig ertete kusine! Men Betty sa fra når det ble for mye!

Nå skal jeg snart på mandagstrening med Missy, men jeg kommer nok til å legge inn flere bilder etter hvert!

Oppdatering siden sist!

Huff, i det siste har jeg vært utrolig dårlig til å oppdatere! Siden sist har jeg tatt de to siste eksamnene mine på BI, og er strålende fornøyd med B på begge! Nå har jeg altså fått tittel som markedsøkonom, men jeg tviler på at jeg kommer til å bruke den!

Jeg har vært endel på Nøtterø, det er så deilig der nede! Anekset står nå fiks ferdig, og er klar til å ta i mot alle sommergjester som vil komme på besøk! Dessverre vet jeg ikke hvor mye jeg får vært på Nøtterø resten av sommern, jeg har nemlig fått sommerjobb i gullsmedbutikk i Sandvika! Forrige uke og denne uken jobber jeg full uke, altså ni til fem hver dag, men fra neste uke blir det litt mindre. Det er bra, for om nøyaktig en uke, tirsdag kveld, lander nemlig kjæresten min på norsk jord for godt! Skal bli deilig å få ham hjem! Lørdag overtar jeg leiligheten igjen, så den første uken kommer vel til å gå med til å flytte inn, og hente noen sofaer på Norefjell. Så skal jeg jobbe litt igjen, man trenger jo penger når man skal flytte for seg selv!

I helgen var Christine og jeg på besøk hos Katharina, Odd og Tiril i Rendalen, og det var moro å se hvordan de har det! Det var en lang biltur opp, det tok vel ca 3,5 timer, men det gikk greit med godt selskap! Dessverre regnet det hele turen, og hele lørdag... Men vi fikk være med i fjøset og hjelpe til med å mate de nyfødte kalvene! På grunn av været bestemte vi oss for å kjøre en tur innover fjellet for å se på landskapet, men tåka gjorde at vi ikke så så veldig langt ut på hver side av veien. Da vi kom tilbake til gården, var to nye kalver født, og vi måtte få både de og kuene inn i fjøset, melke (jeg så på mens Odd tok seg av melkingen... Jeg er nemlig ikke budeie!) og gi kalvene mat. Den ene ville ikke suge, så vi ble litt bekymret for den, men heldigvis fikk Odd i den litt melk senere på kvelden! Vi fikk hilse på lammene, de var kjempesøte der de gikk og breket! Litt trist å tenke på at de havner på matfatet etter hvert.. Men det er sånn det er.

Vi fikk også holde Katharinas lille hermelinkanin, Nusse, som var så søt at jeg "bestilte" en kaninunge dersom det blir aktuelt! Klokka ble mange før vi kom oss ned i huset og fikk laget pizza. Etter litt mat og et par runder Terapi, der vi ble stilt noen interessante og uvanlige spørsmål, gikk vi og la oss.

Neste morgen var det opphold, noe som passet oss perfekt siden vi hadde planlagt en ridetur. Vi red i halvannen time opp til setra der Tiril skal døpes, og det var en kjempefin tur! Masse fin natur, og herlig å sitte på hesteryggen igjen! Jeg red en islending ved navn Vinur, og jeg må si at jeg er helt betatt av disse små hestene! Ønsker meg en! Hadde jeg bare hatt litt mer tid og masse mer penger... Da vi kom ned fra setra igjen, fikk vi være med å mate kalvene enda en gang. De var så søte! Men jeg må si at jeg fortsatt liker hest best altså.. Selv om kuene er veldig nyttige til melke- og kjøttproduksjon!

Etter en sen lunsj blant annet bestående av kalvedans (råmelkspudding, laget på råmelk fra kuer som akkurat har kalvet), noe som var helt nytt for meg, men veldig godt, satte vi kursen hjemover. Turen hjemover gikk faktisk ganske fort(!), det regnet ikke, og nå var jo ikke veien helt ukjent lenger. Det eneste negative var at vi lå bak en lastebil med utedoer på lasteplanene, og dørene på disse utedoene sto og slo.. Dette medførte at det ved ujevne mellomrom fløy dopapir mot bilen, men heldigvis ikke noe annet enn det!

Nå gleder jeg meg til august når vi skal opp igjen på barnedåp! Det blir skikkelig koselig! Men før den tid venter en forhåpentligvis bra sommer!

God sommer alle sammen!

Hjem for godt...

Nå har jeg vært hjemme i overkant av en uke. Og jeg vil tilbake til Brisbane!! Det var utrolig trist å dra fra leiligheten, byen og ikke minst kjæresten min! Da jeg gikk hjem fra byen for siste gang, må jeg innrømme at det var like før jeg måtte tørke en tåre. Jeg brukte siste kvelden på å gå innom souvernirbutikkene for å se om det var noe med kenguru eller koala jeg kunne ta med meg hjem til gamlelandet.
Onsdag morgen Brisbane tid og natt til onsdag norsk tid sto nervene i helspenn. Koffertene sto pakket og klare i stua, det eneste som manglet var toalettmappen. Etter en lett frokost (må innrømme at jeg slet litt med å holde den nede) dro Anders bort til Knut og Randi for å hente bilen vi hadde fått låne. Da jeg tok heisen ned for siste gang, trillet tårene. Leiligheten har jo vært hjemme i noen måneder, og det var rart å tenke på at jeg ikke skulle tilbake. Det var også vemodig å kjøre ut av byen for siste gang... Ute på flyplassen kjørte vi et par runder før vi skjønte noe av parkeringssystemet, for det var ikke likt som det er på Gardermoen! Så var det nesten tid for det øyeblikket jeg hadde gruet meg til helt siden jeg bestilte billetten. Hverken Anders eller jeg er fan av avskjeder... Etter en lang kø der en hel asiatisk turistgruppe sto foran oss, fikk jeg sjekket inn begge mine sprengfulle kofferter, uten å betale overvekt. Fantastisk!
Jeg var glad jeg hadde tatt på vannfast mascara, for tro meg, det er ikke lett å holde tårene tilbake når man forlater kjæresten sin for en over 40 timer lang flytur og 8 lange uker. Men av en eller annen grunn syns jeg det var litt lettere denne gangen (jeg gjorde det jo etter påske i fjor), men det var fortsatt overhode ikke noe moro! Anders og jeg har jo bodd sammen siden i fjor sommer, og ikke vært fra hverandre mer enn en natt av gangen, så det var en ganske stor overgang! Flyturen denne gangen gikk via New Zealand, Los Angeles og London for å få med meg den omtalte ekstra kofferten. Til New Zealand fløy jeg jumbojet, det var bare en tre timers tur, så det gikk veldig greit. Så ventet 4 timers venting før neste flyvning til Los Angeles. Jeg fikk gjort unna litt shopping, og kommet videre i boka mi, Shopoholic & baby... Etter 12 timer i luften ved siden av et ungt, amerikansk ektepar og lange samtaler om Paris Hilton og utelivet i Los Angeles, ble jeg stående i kø for å bli tatt bilde og fingeravtrykk av. Dette er vel for sikkerhetshensyn, men jeg syns det var ganske tullete i og med at jeg skulle være i landet i to timer, inne i et rom der det bare var passasjerene fra mitt fly som slapp inn, og jeg skulle ha nøyaktig samme flyet videre. Ti timer, noen filmer og så godt som resten av boka senere, landet jeg igjen på europeisk jord, på Heathrow. Også der hadde jeg to timers venting før jeg endelig kunne gå ombord i det siste flyet jeg skal ta på lenge! Må si jeg ble utrolig skuffet over SAS etter å ha fløyet New Zealand Air resten av veien. De pratet dårlig engelsk, og servicen var det så som så med. På Gardermoen måtte jeg selvsagt innom tax-free-en, før jeg (ehm, måtte få hjelp av en svensk gutt til å løfte ned den ene kofferten, for den var så sabla tung) plukket med meg koffertene. Jeg følte meg ganske liten bak all bagasjen; to store kofferter, en bag, pc-veske og tax-free-pose. Det var deilig å være hjemme, men litt sur å dra alene! Savner allerede Anders! Og Brisbane selvsagt!

Siste solnedgang i Brisbane :(

I morgen er en ny epoke over. Jeg skal igjen ta fatt på den lange ferden tvers over halve kloden, denne gangen via New Zealand, Los Angeles og London i stedenfor Singapore og København. Det tar litt lenger tid (ca ti timer), men til gjengjeld får jeg med meg 2 x 23 kilo baggasje, noe som er veldig greit for shopoholikere som meg! Det har faktisk blitt endel mens jeg har vært her nede, tro det eller ei! Hehe, ok, de fleste hadde vel regnet med det fra min side.... To hele kofferter har jeg klart å fylle (ja, jeg måtte kjøpe en ny...), i tillegg kommer håndbaggasje og pc-vesken selvsagt. Men jeg får med meg alt, så det betyr at jeg slipper å sende noen av de elskede tingene mine i en kald og mørk container som bruker ca 3 måneder på turen jeg bruker 48 timer på.
I dag var jeg en siste tur i byen, jeg skulle kjøpe thongs (flipflopper på norsk). Det er et nasjonalsymbol her nede, så jeg hadde tenkt meg å kjøpe med et par riktig fine. Jeg fant selvsagt drømmeparet, men det var en liten hake. De hadde ikke min størrelse. Jeg stresset rundt til alle butikkene i sentrum som førte dette merket, men ingen hadde de i min størrelse. De var forresten brune med lyserosa prikker og lyserosa, metalliske "stropper". Jeg vurderte faktisk å kjøpe et par i størrelse 43 (det eneste de hadde igjen overalt) og klippe av hælen, men fornuften seiret. Nå krysser jeg fingre og tær for at de har de på flyplassen, hvis ikke får jeg sende ut speidere i hele byen og få tak i et par for meg! Det er jo sånn at hvis det er umulig å få tak i, har man ENDA mer lyst på det, i alle fall i mitt tilfelle!!!
Det var veldig trist å gå hjem fra byen en siste gang, jeg tok en god titt på alle bygningene, tok mentale bygninger, for kameraet hadde jeg selvsagt ikke med meg. (det var godt pakket ned i kofferten allerede...) Jeg kommer til å savne det å bo i gangavstand til sentrum (les shopping)! Det er vemodig å dra, for jeg har blitt kjent med så mange koselige mennesker, men de aller fleste kommer til Oslo før eller siden, så jeg får forhåpentligvis sett dem igjen!
Vi har vært så heldige å få låne bilen til Randi og Knut til flyplassen i morgen, så jeg slipper å drasse med meg alt pikkpakket på toget! Tror definitivt det hadde vært et komisk syn!
Jeg gleder meg veldig til å bli ferdig med den lange reisen for siste gang, og komme hjem til min egen seng, og ikke minst STILLHET! Jeg vet jo det er russetid hjemme, men jeg tar heller en russebuss nå og da i mai, enn bygging, tog og sirener hele døgnet, hele året! Jeg kommer til å savne Anders noe enormt, siden juni i fjor har vi bare vært borte fra hverandre to-tre netter, men vi har jo Skype, MSN og webcam, så det skal nok gå bra denne gangen også.
Til alle hjemme: ser dere snart! Og til alle i Australia: takk for en fantastisk tid, vi snakkes på Facebook!

Siste tur til Surfers

Forrige uke hadde Anders ferie, så vi bestemte oss for å reise vekk noen dager. Vi hadde egentlig planer om å dra ut på Moreton Island, for det var en som hade sagt han kunne fikse en tur for oss, men vi ringte, sendte mail og melding uten at han svarte. Tilslutt fikk vi tak i ham, men da sa han at alt var fullbooket der ute... Så vi bestilte hotell i Surfers Paradise, og billetter til Australian Outback Spectacular, et show med tre retters middag inkludert.
Mandag morgen pakket vi bagen og satte oss på motorsykkelen. Jeg er ikke så glad i å sitte bakpå når vi kjører i 110 på motorveien, så vi hadde bestemt oss for å prøve å finne en rute utenom. Vi kjørte mot Cleveland, som ligger ved kysten, og tenkte at det sannsynligvis var en vei vi kunne kjøre derfra og ned mot Gold Coast. Men da vi kom dit, fant vi ut at det ikke var noen annen vei enn å kjøre ut på motorveien... Vi hadde da kjørt ca 90 kilometer, men kom ut på motorveien ca 40 kilometer utenfor Brisbane.... (Surfers ligger ca 60-70 kilometer fra Brisbane...) Men, vi hadde fått sett endel, og kjørt et lite stykke langs havet, så det var ikke HELT bortkastet... Vi kom etter en halv dag frem til Surfers, og fikk sjekket inn på Vibe Hotel, som lå et steinkast fra sentrum. Vi hadde ordnet oss en grei internett-deal der vi betalte $ 150 for rommet, og $ 2 for frokost begge dagene, og vi ble til og med oppgradert slik at vi fikk sjøutsikt! Etter at vi hadde satt fra oss bagen, tok vi en liten tur bort til byen. Surfers er så koselig! Vi kjøpte med oss pizza, litt snacks og noe å drikke, og tok en rolig kveld på hotellrommet.
Dagen etter la vi oss ved bassenget og bare slappet av. Velfortjent etter mange uker med intens lesing! Rett nedenfor hotellet så vi en jetbåt, så vi meldte oss på for en tur ut med den. Det viste seg å være en ganske våt opplevelse! Den kjørte et stykke utover, tok 360 og sprutet så alle ombord ble klissvåte. Men det var sol og varmt, så det gjorde ingenting! Vi så endel delfiner også, bare noen få meter fra båten. De er så søte! Jeg var veldig glad for at det var delfiner og ikke hai, for da hadde jeg blitt litt redd.. Etter båtturen rakk vi en rask dusj før vi skulle på showet vårt. Jeg har hørt masse om det mens jeg har vært her, og hatt kjempelyst til å dra, men det er et stykke kjøring fra Brisbane, så det har ikke passet før nå.
Da vi kom inn, fikk vi cowboyhatter, og vi følte oss akkurat som om vi var kommet langt inn i outbacken. På veggene hang det fult av hesteutstyr, og ved siden av baren sto det fire hester i hver sin boks. En kar med slitte jeans, cowboyhatt og tilhørende boots sto på lasteplanet av en pickup og sang australsk country, og små barn med cowboyhatter danset foran bilen. Det var som å komme noen år tilbake i tid! Etter en stund ble vi geleidet inn i salen, der forretten bestående av salat ventet på oss. Mens vi spiste, kom det x-antall flotte hester inn i hallen. Jeg har holdt på med hest i mange år, men jeg har aldri spist en tre-retters middag mens jeg sitter få meter unna et sånt show! Hovedretten kom på bordet, ordentlig biff med grønnsaker og potetmos, skikkelig outback-kost. Det var en konkurranse mellom langsidene (som liksom representerte to nabogårder) og vi vant! Jeg blir fortsatt like imponert når jeg ser hva man kan få til med hest! Var en liten demonstrasjon av natural horsemanship, og selv om jeg ikke tror det var en helt vill hest de hadde i ringen, var det flott å se på! Det eneste jeg ikke var så fornøyd med, var rodeo-oppvisningen... Syns ikke det er så snilt gjort å plage dyr på den måten... Det var også kamel-løp, noe som så utrolig gøy ut, og oppvisning av en gjeterhund. Den var utrolig flink med sauene, og ble tilslutt så ivrig at den ble bedt om å legge seg ned og ta en liten time-out. Siden vi spiste, gikk tiden utrolig fort, og showet var over... Vi stappet cowboyhattene ned i sekken, og kjørte tilbake til hotellet, mette og fornøyde.
Andre dagen spiste vi frokost og pakket bagen. Så tuslet vi rundt i byen, jeg tittet litt i butikker og Anders gjorde noe annet. (Spilte monopol på mobilen tror jeg) Bare for moroskyld (og jeg kan ikke få understreket det nok!) gikk jeg inn på Louis Vuitton-butikken. Selvsagt var alt der i en prisklasse LANGT over det jeg har råd til, men det er da gøy å titte! Det er selvsagt ganske farlig for en shopohololiker som meg, for jeg vet at ønskelisten kommer til å bli lengre.. Og ganske riktig, jeg forelsket meg i en nydelig brun skinnlommebok med et perfekt gullbroderi av blomster på. Jeg fikk til og med se på den, og ta på den! Så spurte jeg om prisen... $ 840 sa damen, uten å fortrekke en mine... Jeg hadde selvsagt allerede sagt at jeg var ute etter en bursdagpresang til en venninne som fylte 21 (noe som er veldig stort her nede), og at vi var flere som skulle spleise på gave, så hun trodde ikke at jeg skulle betale hele det beløpet alene. (840 dollar er ca 4200 norske kroner) Jeg ble så forfjamset av prisen, jeg visste det var dyrt, men trodde ikke det var SÅÅ dyrt, så jeg sa jeg måtte tenke på det og fortet meg ut av butikken. I øyekroken så jeg en mann som litt motvillig gav kredittkortet sitt (jeg vet ikke om det var et kredittkort, men jeg regner med det) til en av damene bak kassen, og kjæresten hans sto fornøyd og gliste ved siden av...
Etter dette dro vi hjem, denne gangen (neste) straka vegen på motorveien. Da vi kom til Logan var jeg ganske sliten, så da tok vi indre vei hjem, men det gikk greit! Var litt vemodig å reise fra Surfers for siste gang, og vite at jeg nok aldri kommer tilbake...