I morgen er en ny epoke over. Jeg skal igjen ta fatt på den lange ferden tvers over halve kloden, denne gangen via New Zealand, Los Angeles og London i stedenfor Singapore og København. Det tar litt lenger tid (ca ti timer), men til gjengjeld får jeg med meg 2 x 23 kilo baggasje, noe som er veldig greit for shopoholikere som meg! Det har faktisk blitt endel mens jeg har vært her nede, tro det eller ei! Hehe, ok, de fleste hadde vel regnet med det fra min side.... To hele kofferter har jeg klart å fylle (ja, jeg måtte kjøpe en ny...), i tillegg kommer håndbaggasje og pc-vesken selvsagt. Men jeg får med meg alt, så det betyr at jeg slipper å sende noen av de elskede tingene mine i en kald og mørk container som bruker ca 3 måneder på turen jeg bruker 48 timer på.
I dag var jeg en siste tur i byen, jeg skulle kjøpe thongs (flipflopper på norsk). Det er et nasjonalsymbol her nede, så jeg hadde tenkt meg å kjøpe med et par riktig fine. Jeg fant selvsagt drømmeparet, men det var en liten hake. De hadde ikke min størrelse. Jeg stresset rundt til alle butikkene i sentrum som førte dette merket, men ingen hadde de i min størrelse. De var forresten brune med lyserosa prikker og lyserosa, metalliske "stropper". Jeg vurderte faktisk å kjøpe et par i størrelse 43 (det eneste de hadde igjen overalt) og klippe av hælen, men fornuften seiret. Nå krysser jeg fingre og tær for at de har de på flyplassen, hvis ikke får jeg sende ut speidere i hele byen og få tak i et par for meg! Det er jo sånn at hvis det er umulig å få tak i, har man ENDA mer lyst på det, i alle fall i mitt tilfelle!!!
Det var veldig trist å gå hjem fra byen en siste gang, jeg tok en god titt på alle bygningene, tok mentale bygninger, for kameraet hadde jeg selvsagt ikke med meg. (det var godt pakket ned i kofferten allerede...) Jeg kommer til å savne det å bo i gangavstand til sentrum (les shopping)! Det er vemodig å dra, for jeg har blitt kjent med så mange koselige mennesker, men de aller fleste kommer til Oslo før eller siden, så jeg får forhåpentligvis sett dem igjen!
Vi har vært så heldige å få låne bilen til Randi og Knut til flyplassen i morgen, så jeg slipper å drasse med meg alt pikkpakket på toget! Tror definitivt det hadde vært et komisk syn!
Jeg gleder meg veldig til å bli ferdig med den lange reisen for siste gang, og komme hjem til min egen seng, og ikke minst STILLHET! Jeg vet jo det er russetid hjemme, men jeg tar heller en russebuss nå og da i mai, enn bygging, tog og sirener hele døgnet, hele året! Jeg kommer til å savne Anders noe enormt, siden juni i fjor har vi bare vært borte fra hverandre to-tre netter, men vi har jo Skype, MSN og webcam, så det skal nok gå bra denne gangen også.
Til alle hjemme: ser dere snart! Og til alle i Australia: takk for en fantastisk tid, vi snakkes på Facebook!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar