Hjem for godt...

Nå har jeg vært hjemme i overkant av en uke. Og jeg vil tilbake til Brisbane!! Det var utrolig trist å dra fra leiligheten, byen og ikke minst kjæresten min! Da jeg gikk hjem fra byen for siste gang, må jeg innrømme at det var like før jeg måtte tørke en tåre. Jeg brukte siste kvelden på å gå innom souvernirbutikkene for å se om det var noe med kenguru eller koala jeg kunne ta med meg hjem til gamlelandet.
Onsdag morgen Brisbane tid og natt til onsdag norsk tid sto nervene i helspenn. Koffertene sto pakket og klare i stua, det eneste som manglet var toalettmappen. Etter en lett frokost (må innrømme at jeg slet litt med å holde den nede) dro Anders bort til Knut og Randi for å hente bilen vi hadde fått låne. Da jeg tok heisen ned for siste gang, trillet tårene. Leiligheten har jo vært hjemme i noen måneder, og det var rart å tenke på at jeg ikke skulle tilbake. Det var også vemodig å kjøre ut av byen for siste gang... Ute på flyplassen kjørte vi et par runder før vi skjønte noe av parkeringssystemet, for det var ikke likt som det er på Gardermoen! Så var det nesten tid for det øyeblikket jeg hadde gruet meg til helt siden jeg bestilte billetten. Hverken Anders eller jeg er fan av avskjeder... Etter en lang kø der en hel asiatisk turistgruppe sto foran oss, fikk jeg sjekket inn begge mine sprengfulle kofferter, uten å betale overvekt. Fantastisk!
Jeg var glad jeg hadde tatt på vannfast mascara, for tro meg, det er ikke lett å holde tårene tilbake når man forlater kjæresten sin for en over 40 timer lang flytur og 8 lange uker. Men av en eller annen grunn syns jeg det var litt lettere denne gangen (jeg gjorde det jo etter påske i fjor), men det var fortsatt overhode ikke noe moro! Anders og jeg har jo bodd sammen siden i fjor sommer, og ikke vært fra hverandre mer enn en natt av gangen, så det var en ganske stor overgang! Flyturen denne gangen gikk via New Zealand, Los Angeles og London for å få med meg den omtalte ekstra kofferten. Til New Zealand fløy jeg jumbojet, det var bare en tre timers tur, så det gikk veldig greit. Så ventet 4 timers venting før neste flyvning til Los Angeles. Jeg fikk gjort unna litt shopping, og kommet videre i boka mi, Shopoholic & baby... Etter 12 timer i luften ved siden av et ungt, amerikansk ektepar og lange samtaler om Paris Hilton og utelivet i Los Angeles, ble jeg stående i kø for å bli tatt bilde og fingeravtrykk av. Dette er vel for sikkerhetshensyn, men jeg syns det var ganske tullete i og med at jeg skulle være i landet i to timer, inne i et rom der det bare var passasjerene fra mitt fly som slapp inn, og jeg skulle ha nøyaktig samme flyet videre. Ti timer, noen filmer og så godt som resten av boka senere, landet jeg igjen på europeisk jord, på Heathrow. Også der hadde jeg to timers venting før jeg endelig kunne gå ombord i det siste flyet jeg skal ta på lenge! Må si jeg ble utrolig skuffet over SAS etter å ha fløyet New Zealand Air resten av veien. De pratet dårlig engelsk, og servicen var det så som så med. På Gardermoen måtte jeg selvsagt innom tax-free-en, før jeg (ehm, måtte få hjelp av en svensk gutt til å løfte ned den ene kofferten, for den var så sabla tung) plukket med meg koffertene. Jeg følte meg ganske liten bak all bagasjen; to store kofferter, en bag, pc-veske og tax-free-pose. Det var deilig å være hjemme, men litt sur å dra alene! Savner allerede Anders! Og Brisbane selvsagt!