Anti-bomring-kampanje!

NEI TIL BOMRING I BÆRUM!! Hvorfor skal man betale for en vei som ikke er der??

Blir så oppgitt av sånne avgifter som Staten prakker på oss! Tar de ikke inn nok av bilistene fra før liksom? Hvis noen starter underskriftskampanje, så skriv mitt navn!

Ah, deilig å få det ut.

Norsk konsulat uten nordmenn???

Jeg må bare få uttrykke min frustrasjon over det såkalte "norske" konsulatet i Brisbane. Jeg sendte mail dit for å høre om det var noen mulighet for at jeg kunne ta eksamen der. Kravene fra BI er at en person som behersker norsk skriftlig og muntlig kan "passe på" meg så jeg ikke jukser, noe som for så vidt er greit nok. Problemet er bare at ved det norske konsulatet jobber det ingen nordmenn... Hva er da poenget med et norsk konsulat??? Jeg bare spør...

I går traff jeg Marianne i byen, og det var veldig hyggelig å se henne igjen! Det er ganske rart å tenke på at det nå er mange som får seg "ordentlig" jobb og begynner på det voksne livet.. Men det er hyggelig at mange av de vi har blitt kjent med i Australia flyttet til Oslo, for da er det jo lettere å holde kontakten!

Anders har fått beskjed om at alle fagene hans er godkjent ved OMH, så nå gjenstår bare en formell søknad, så er alt klart for at vi begge flytter hjem for godt til sommern! Det skal bli fint å komme inn i leiligheten igjen, og jeg gleder meg masse til å shoppe på IKEA!

I morgen skal jeg til kiropraktoren en tur, jeg tror det skal bli deilig å få knukket opp litt igjen! Håper bare han finner altfor mange feil ved meg, selv om jeg har mine mistanker.. Har nok dessverre arvet skjellettet til mamma!

NO WAY BUSSEKSPRESS

Jeg hater kollektivtransport! Det er dyrt, sjelden i rute og slutter å gå altfor tidlig på kvelden. Jeg er spesielt lite fan av buss ettersom jeg som regel blir bilsyk (eller er det kanskje mer naturlig å kalle det bussyk) etter kort tid. Her på lørdag tok jeg bussen til Norefjell. På forhånd hadde jeg sjekket rutetider på diverse nettsider. De hadde foreslått de villeste ting (en rute tok faktisk hele 6 timer, og innebar flere byttinger mellom tog og buss!), men jeg fant til slutt fram til en buss som skulle ta 1 time og 45 minutter. På nettsiden sto det at jeg skulle ta rute 177 mot Tuv fra Sandvika. Jeg visste ikke helt hvor Tuv var, men Sandvika og tallene var jo forståelige nok.

Lørdag morgen kjørte Anders meg i sin nyinnkjøpte Audi 100 (den kostet 5000 kr, men du verden så mye bil han fikk for pengene...) til Sandvika. Jeg oppdaget fort at det ikke gikk noen buss rute 177 mot Tuv fra Sandvika, men det gikk en rute 170 mot Sogn og Fjordane, så jeg gikk ut fra at det var den bussen jeg skulle ta.

Ettersom både han og pappa skulle jobbe hele helgen, og Anders (han andre Anders) og Karo skulle bo hos ham i helgen, hadde jeg bestemt meg for å ta med Missy opp på fjellet. Men da vi skulle ombord i bussen (det heter faktisk det!) fikk ikke Missy lov til å være med. Lille, snille, søte Missy som bare hadde ligget stille på fanget og sovet. Sjåføren spurte først om hvor vi skulle, og jeg svarte at vi bare skulle til Noresund, men det var tydeligvis for langt å ha med hund. Båndet måtte pent overrekkes til Anders, og Missy fikk ikke være med på bussturen jeg hadde lovet henne. Vel inne på bussen, ville bussjåføren ha betalt. Ikke noe uvanlig i det, men prisen... Syns 180 kroner var vel dyrt, men jeg var jo nødt til å bla opp.


For meg går veien til Norefjell over Sollihøgda og forbi Hønefoss. Men av en eller annen grunn hadde busselskapet bestemt seg for at det var best å kjøre innom både Asker og Drammen... Da jeg etter nesten to timer kom fram til Noresund, måtte jeg gå derfra og opp til bommen på Norefjell-veien, en strekning på en kvart mil. For meg er det omtrent en hel dagsmarsj, og dette fordi mamma ville spare 40 kroner.


Vel oppe på fjellet måtte jeg Google dette Nor-Way busselskapet. På nettsidene deres stod det at hunder bare var lov hvis det gjaldt førerhunder eller politi- og redningshunder på trening eller i arbeid. Det syns jeg var temmelig diskriminerende! Hvorfor skal de hundene være mer verdt enn Missy? Tenk om Anders ikke hadde vært der til å ta med seg Missy hjem igjen, da kunne jeg ikke tatt den bussen til Norefjell i det hele tatt da! Ekstremt dårlig etter min mening! Så neste gang, hvis det blir noen neste gang, skal jeg si at hun er redningshund! Er vel ikke så vanskelig å tro på det??
Hvordan kan noen ha hjerte til å nekte dette nurket ombord i en buss???

Ja, vi elsker!

Hva er det vi elsker? Mange ting. Men jeg må innrømme at jeg er veldig svak for salg. Spesielt i disse dager, alle butikker bombarderer oss forbrukere med digre, selvlysende plakater med fete typer som skriker 30, 40, 50, 60 og opp til 70% avslag! Butikkene vil kvitte seg med vintervarene, og kundene er ivrige etter å gjøre kupp for å fylle allerede overfylte skuffer og skap. Det er jo ikke det at vi trenger noe, men tanken på at vi kan spare noen kroner, får likevel mange til å trekke til butikkene i disse salgstider.

Det begynte så smått med romjulssalg, og jeg var selvfølgelig klar for å ta en runde eller to i butikkene for å spane litt. Første tur gikk til Smart Club, for jeg skulle jo likevel kjøre Anders på jobb, og når jeg først var der så... Det ene førte som vanlig til det andre, og jeg vandret raskt til avdelingen for julepynt. Det at julen var så godt som over, og at jeg ikke har noe hus eller leilighet å ha julepynt i for øyeblikket, bekymret meg lite. Det var jo salg! Halv pris, tenk så mye jeg sparer på å kjøpe julestæsjet nå! Jeg endte opp med 8 svarte juletrekuler som kommer til å passe perfekt inn i leiligheten i Glassverkveien, samt en hjerteformet kvistkrans som jeg kan ha på inngangsdøra. Må bare får Anders til å henge opp en krok, sånne ting er jo mannfolkarbeid. Der sparte jeg masse penger!

Neste stopp var en liten tur innom Storsenteret. Pappa skulle ha seg en ny skjorte, og jeg så mitt snitt til å snike meg med på en shoppingtur. Hans ene skjorte ble to (eller var det tre?) pluss et par relativt dyre, men utrolig stilige sko. Jeg endte opp med et par svarte lysmanskjetter med svarte prismer (som dere sikkert skjønner, er jeg inne i en svart/hvitt-periode), som passer råbra til de svarte julekulene. Jeg fikk de for halv pris, så det var jo to for prisen av en, altså penger spart! Nå mangler jeg bare hvite lysestaker som jeg kan sette de på...

Et par dager etter, var jeg igjen på Storsenteret, denne gangen med Anja, og med litt bedre tid. Vi trålet samtlige butikker etter gode tilbud, hun på leting etter kåpe, og jeg på leting etter... Noe.. Jeg prøvde brudekjole på H&M (den til Viktor & Rolf), men før det første skal jeg ikke gifte meg, for det andre var kjolen stygg og for det tredje så var den ikke på salg, så den fikk henge. Jeg fant derimot en kjole et annet sted, en dus rosa satengdrøm med smale stropper og skjørt som dekker anklene. Halv pris, så jeg sparte noen hundrelapper! Herlig! Så nå krysser jeg bare fingrene for at jeg finner en anledning til å bruke den! Samme dag hadde mamma og pappa tuslet litt i byen, og mamma fant en svart bukse med dekor på baklommene til halv pris som jeg hadde siklet litt på, så hun kjøpte den til meg! Snille mamma! (Jeg må takke deg for å ha arvet shopping-genet tror jeg!)

Etter nyttår startet januarsalget, og jeg gikk til innkjøp av et sett med sølvfargete juletrekuler som ville matche de svarte. De kostet nesten ikke noe, så de var et rent kupp! Mamma fikk tak i et par lekre, svarte skinnboots med nagler og brune sømmer på salg, men jeg har en mistanke om at jeg kommer til å bruke de mer enn henne! Jeg fikk også tak i en brun ullkåpe til halv pris, og mamma tilbød seg å spandere halvparten, så for min del ble det egentlig kvart pris! Den satt utrolig fint, og jeg kan bruke den mange sesonger, for den er veldig tidløs og søt! Anders var også heldig å få et par ting, en hvit skjorte og et babyblått slips som vil passe helt perfekt med dressen han fikk sydd i Thailand når han skal på julebord om et par uker.

De to siste innkjøpene gjorde jeg her om dagen. En lang, lilla ullgenser som er kjempegod, og tøff med et bredt belte til, og en omslagskjole som man kan bruke både sommer og vinter avhengig av tilbehøret. Kjolen kostet bare 39 kroner,! Den kommer garantert til å få være med ned til Australia. Og gensern var på halv pris, fantastisk! Jeg elsker sånne tilbud!

Hvis man skal på salg, så er det viktig å ha god tid... Hvis man stresser, tar man gjerne med seg noe man ikke kommer til å bruke, enten fordi fasongen, fargen eller størrelsen er feil. Som regel er det greit å ta seg tid til å prøve, for salgsvarer kan som oftest ikke byttes. Det kan også være lurt å ha med seg en ærlig venninne/søster/mor som kan si fra om man prøver noe som er absolutt feil. Det kan også være lurt å tenke på om plagget/tingen passer inn med det du allerede har, for hvis ikke kan det jo bli litt dyrt å tilpasse resten av garderoben til den ene tingen! Personlig vil jeg ikke anbefale å gå på januarsalg med kjæresten, for gutter er jo som oftest veldig lite interessert i å labbe rundt i overfylte kjøpesentre og se på billig dritt som de kaller det sammen med deg. Fordelen derimot, er at de som regel er ærlige, hvis de ikke liker det du prøver. så sier de det rett ut.

Men nå skal jeg la Visa-kortet ligge innelåst en god stund. Til mitt forsvar skal det sies at jeg bruker klær leeenge, og hvis noe er for lite eller for stort (ja, det hender faktisk!), så gir jeg det bort. Min tremening Thea har nok ikke trengt å bruke mange penger på klær opp gjennom årene, ettersom både Karoline og jeg har donert uttallige poser med rosa klær i den retningen. Både venninner og kusiner har også fått litt, og det som ikke passer noen, legges til Fretex.

Jeg er ikke helt fornøyd med den store sløyfa midt foran...

Godt nytt år!

Godt nytt år alle sammen! I natt smalt vi inn i et nytt år, og jeg ble heller ikke denne gangen truffet av noen raketter. Rett før midnatt begynte det å snø, endelig! Bakkene er fortsatt ikke åpnet, de har ikke engang preppet, og snøkanonene er etter sigende på Bjorli, et helt naturlig sted å sette dem... Det virker ikke som om eierne her har lyst til å tjene noen penger her i år.. Men nå har det iallefall kommet ca 20 cm med snø her oppe, så trærne er ikke grønne lenger!

Jeg føler på meg at 2007 kommer til å bli et bra år! Jeg har brent noen gamle broer som burde vært brent for lenge siden, men håper på å bygge mange nye i året som kommer.
Jeg er nå nettstudent ved BI og tar de utrolig spennende (not) fagene bedriftsøkonomisk analyse og organisasjonspsykologi. Jeg mangler nemlig disse to fagene for å fullføre første året av markedsføringsstudiet og får etter det tittel som markedsøkonom. Ettersom jeg ikke har fått eksamensdatoene enda, er det fortsatt usikkert om jeg kommer hjem i mai for å ta eksamen i Norge, eller om jeg søker om å få ta eksamen ved ambassaden i Canberra. Anders venter fortsatt på godkjenning av fagene fra Australia, så det blir jo spennende. Hvis han ikke får de godkjent, må han ta enda et år der nede...
I løpet av våren får familien et nytt medlem, noe som blir kjempekoselig! Gleder meg til å komme på besøk og få hilse på det lille nurket til Katharina og Odd! Karoline er på vill jakt etter sheltie-valp, så kanskje familien Kjørnæs også får et nytt medlem i 2007! Missy kommer nok ikke til å bli så fornøyd, hun syns valper er slitsomme, særlig når de er større enn henne, og hun kommer nok ikke til å like å måtte dele rampelyset..
Til høsten blir jeg student på heltid igjen, men hva og hvor er fortsatt litt usikkert. Men det blir nok noen innen samme retning som jeg har tatt, noe innen markedsføring, pr eller reklame.

Men nå skal jeg først kose meg noen dager til, spise opp litt julekaker og kanskje titte litt på salgsvarene i butikkene! Neste år tror jeg at jeg skal kjøpe julegaver i romjula og i januar!

O' jul med din glede!

Så sitter jeg her, kvelden før kvelden. Etter uker med mas og kjas, har julefreden senket seg i heimen. I skrivende stund sitter jeg på Norefjell, her er det ca 5 plussgrader og mer søle enn snø i sikte. Men nå som mørket har senket seg, ser man jo ikke noe til det likevel, så jeg har faktisk kommet i en form for julestemning. Etter å ha pyntet treet, spist lille julaftens tradisjonelle pizza-middag, Grevinnen og Hovmestern på Nrk har familien funnet juleroen. Jeg vet ikke helt hvordan det begynte med at vi spiste pizza lille julaften, men før da vi feiret i Bærum, var det alltid pizza fra Peppe's. Da vi begynte å feire her oppe, kunne vi ikke bryte denne tradisjonen, så da var det over på hjemmelaget pizza, vel så godt syns nå jeg! Treet er som sagt pyntet, med bare røde julekuler og rødt glitter etter mammas ønske. Lillesøster prøvde i år å henge på en liten bamse i julenissedrakt, men den ble raskt flyttet ned fra treet og opp på tv'n. I år blir det en litt annerledes jul for min del. Jeg skal for første gang feire med Anders og familien hans, og det blir sikkert veldig hyggelig. Men jeg må innrømme at jeg nok kommer til å savne mammas "julskinka" som vi er på harry-tur for å handle i Sverige hvert år. Jeg er ikke vant til ribbe, og pinnekjøtt står heller ikke øverst på mat-ønskelista, men jeg skal nok klare meg likevel! Etter julemiddag hos familien Beer, kjører vi opp på Norefjell igjen for å åpne pakker og ta desserten der. Mamma har nemlig verdens beste karamellpudding i ovnen akkurat nå, og for meg er det ikke jul uten! I utgangspunktet er jeg imot den materialistiske delen av julefeiringen, jeg syns folk flest fokuserer for mye på gaver, tenker for mye på hva de skal gi, hvor mye de skal gi for og hva de selv kommer til å få. Jeg blir provosert når jeg ser mennesker med utallige shoppingposer som stresser seg gjennom overfylte kjøpesentere for å trekke kortet så det blir rødglødende. Her om dagen overhørte jeg en samtale mellom to unge jenter, de var vel 13-14 år. Begge hadde på seg store boblejakker og trange jeans, og håret deres var så bustete og fullt av hårspray at de kunne vært i slekt med Eli Hagen. Den ene sa til den andre at hun ønsket seg Replay-bukser til jul, selv om hun hadde to fra før, så bare MÅTTE hun ha akkurat den modellen. Jeg talte sakte til ti inni meg for å ikke snu meg og ta kvelertak på jenta. At det går an! Dessverre tror jeg dette er et prakteksempel på hvordan mange tenker, de bare MÅ ha noe nytt, selv om de ikke trenger det. Selv har jeg sagt til de fleste at egentlig ikke ønsker meg noenting, jeg har jo alt. For det er jo sant. Jeg har varme klær, tak over hodet, nok mat og mere til. Jeg har heller ikke brukt mye penger på julegaver, men en liten ting til de jeg bryr meg aller mest om, har jeg. I steden for å bruke penger på ting folk ikke trenger, vil jeg heller bruke av min verdifulle tid på å være sammen med familie og gode venner, bake kake med mamma, dra en tur i stallen med lillesøster eller på kafé med venninnene. Og det kan være mitt nyttårsforsett, at jeg skal bli enda flinkere til å sette av tid til de jeg er glad i, lytte til dem, le med dem og heller enn å gi dem gaver, gi dem min tid og min kjærlighet. Jeg ville i alle fall verdsette det mye høyere enn en ny bukse eller noe annet jeg ikke egentlig trenger!

Tilbakeblikk på året som har gått

Året 2006 går mot slutten. Det er under en uke igjen til jul, alle julegaver er handlet inn og surret inn i gavepapir, eksamen er avlagt og englene kan når som helst dale ned i skjul. Jeg har ikke vaska gølvet, og itte børi ved, men jeg har bakt noe som skulle minne om berlinerkranser. Det ble mer en ny julekakesort som jeg kaller berlinerdingser, men nok om det... Med all fritiden jeg plutselig har fått etter et par ukers intensiv lesing, har det blitt litt tid til å reflektere over året som har gått.. Hva vil jeg komme til å huske? Som den skap-pessimisten jeg er, gikk tankene først til det jeg helst ikke vil huske..
Året 2006 begynte med et mindre pent brudd. Ikke av slaget man kan gipse, men mitt 3,5 år lange forhold tok kvelden. Det var ikke en lett avgjørelse, siden vi bodde sammen, men ved hjelp av gode venner og en enda bedre familie kom jeg meg gjennom årets første måned. Bare dager etter var familien samlet for å ta avskjed med mormor som døde i romjulen. Det var litt spesielt, for hun var den siste av mine besteforeldre. Det var rart å tenke på at mamma og pappa nå var en del av familiens eldste generasjon.
En uke etter dette igjen fikk jeg beskjed fra skolen om at jeg hadde strøket et fag. Jeg har aldri strøket et fag tidligere, så dette kom som litt av et sjokk på meg. Jeg visste at jeg ikke lå an til noen toppkarakter i faget, men jeg hadde håpet at det holdt til en ståkarakter i alle fall.. Alt dette gjorde at jeg mistet motivasjonen for det nye semesteret, og jeg hadde liten tro på noen fremtid innen BI-systemet.
Jeg flyttet hjem igjen til mamma og pappa, nærmere bestemt inn på rommet til lillesøster... Badet var under oppussing og mitt gamle rom ble brukt til lagring av vasker og diverse.. Men det var da i alle fall en seng.
Det tok ikke så lang tid før jeg bestemte meg for å ta en tur down under i påsken. Jeg gledet meg som en unge, og noen uker med intens lengting etter sol, varme og en viss gutt fulgte. Etter en fantastisk ferie, hadde jeg enda noen måneder meg lengten og savn. I mai og juni var det tid for eksamen, hele fem stykker i fag som jeg knapt hadde åpnet boken i på grunn av min manglende motivasjon. Jeg besto fire av fem, noe jeg ikke syns var så halvgærn't tatt i betrakning min innsats...
I juli satte jeg igjen kursen for Australia, denne gangen for en lengre periode. Jeg var optimistisk den første uka, og så kom hjemlengselen. Jeg savnet familien, venner, Missy, den norske sommern... Det hjalp ikke at jeg ikke hadde noe hell i jobbjakten, og mye annet virket som om det jobbet mot meg.. Men det gikk bedre etter hvert, og i slutten av november landet vi igjen på norsk jord. Vi hadde håpet på meterhøye brøyterkanter og skikkelig julestemning, men i steden ventet to uker med så godt som uavbrutt regn.. Forrige uke ble jeg ferdig med eksamen, og jeg krysser fingrene for at det går bra. I går fikk jeg årets forløpig siste lille slag i magen. Karoline og hennes Anders (vi har hver vår) hadde vært på Norefjell (teknisk sett var de vel fortsatt det, men det er detaljer) og på vei ned hadde Golfen et ublidt møte med bakenden av en annen bil. Mine planer om å reise litt opp og ned fra fjellet i julen må derfor revurderes, og det nye året begynner med en heftig verkstedsregning. Ikke for meg, men sånne ting er jo aldri noe morsomt. Spesielt ikke siden vi bare har del-kasko på bilen...

Men etter å ha tenkt i negative baner en stund, tar jeg meg selv i nakken og sier høyt til meg selv (sånn de gjør i såpeserier når det ikke er noen andre i rommet) at jeg må slutte å fokusere på slike bagateller. For det har faktisk skjedd en del positive ting dette året, og det er jo det man vil huske! Bisettelsen til mormor ble jo etter hvert ganske koselig (ikke for å høres morbid ut altså) for jeg traff mange familiemedlemmer jeg sjelden ser. Jeg hadde en utrolig fin tur til Australia i påsken, fikk sett og opplevd masse sammen med en fantastisk gutt. Jeg hadde en super sommer sammen med den samme gutten, vi fartet mellom Nøtterø og Larkollen og nøt livet. Vi fikk med oss Postgirobygget på hjemmebane i Langesund, en liten overraskelse til Anders. Vi overlevde flyturen rundt halve kloden, uten å bli angrepet av terrorister eller noe, og flyttet inn med en kjempekoselig jente fra Sørlandet. Jeg ble kjent med masse utrolige mennesker som jeg håper jeg kan holde kontakten med også etter Brisbaneoppholdene. Og det er jo ikke så ille å bo i et land der det kan gå måneder mellom hver regnskur. Jeg har opplevd så utrolig mye, lært en annen kultur å kjenne og forhåpentligvis blitt litt bedre i engelsk (med litt aussie-slang). Og på toppen av det hele har jeg klart å holde kontakt med venner og familie i Norge, noe jeg skylder MSN og mail en stor takk for. I tillegg skal jeg feire jul med verdens beste kjæreste som har holdt ut med meg i gode og onde dager som man sier. Tusen takk, skatt!!
Sånn alt sett under ett har vel ikke 2006 vært så ille likevel. Det kunne jo alltids vært verre!

Så gjenstår vel bare å ønske alle en god jul og et godt nytt år!

Home, sweet home!

Endelig hjemme igjen! Etter ca 35 timer på reise, kunne vi sette føttene på norsk jord igjen. Jeg hadde håpet på en hvit velkomst, men den gang ei.. Fikk ikke så mye julestemning av regnet, men snøen kommer vel.. Bagasjerommet på bilen til pappa ble stappet fullt av kofferter, pc-vesker, et par ryggsekker og x-antall poser med sprit. Vi hadde jo selvsagt passet på å få med oss kvoten! Vi dro rett fra Gardermoen og til Centra, lokalbutikken, og det var så stas å se norske varer igjen! Det som ikke var så stas, var prisene... Da jeg åpnet døra hjemme så alt akkurat ut som det gjorde da jeg dro. Den eneste forskjellen var at det var at sommerskoene var byttet ut med vintersko, og det var enda flere par enn vanlig. Jeg var veldig spent på om Missy husket meg etter så lang tid, men hun logret og pep da hun så meg, så jeg regner med det! Vet ikke om hun vet at jeg var borte så lenge eller om hun bare trodde jeg hadde vært i butikken en tur, men hun hverken knurret eller glefset, så det var jo et godt tegn!

Utpå kvelden kom resten av familien hjem, og det var koselig å se igjen alle. Vi tok en tur til Erik (veldig koselig) og Espen. Dagen etter skulle vi feire lillesøsters 18-årsdag, så tante og et par kusiner kom på middag. Kjempekoselig å se dem igjen! Uka har egentlig gått i ett... Torsdag hadde Anders et par intervjuer, og på kvelden prøvde jeg å komme meg på forelesning, men fant ikke frem i tide. Universitetet er sykt stort, ble helt svimmel jeg! Må nok ha kart og kompass om jeg begynner der til høsten! Dro heller til Erik for å se på film. Vi leide The break up med Jennifer Aniston. Fy faen som de kranglet!

Fredag dro mamma og jeg på harrytur til Sverige for å kjøpe juleskinke, kjøtt og litt andre saker. Vi tok turen innom Systemet, men det var ikke noe moro, for alt var jo svinedyrt i forhold til i Australia! Tror jeg får være avholds i tre måneder!

I dagene fremover kommer jeg bare til å lese, lese, lese... Jeg har enda ikke taket på disse teite filosofene, men får håpe det sitter sånn nesten til eksamen 12. I dag dro mamma og pappa til Madeira for en uke, så da får jeg vel ro til å lese får vi håpe. Anders begynte i ny jobb på Smart Club på Slependen, så jeg satser vel på å shoppe der i tiden som kommer!

Siste helgen Down Under!

Får vel begynne med å gratulere lillesøster med dagen! 18 år, det er stort det!

Ja, så var den siste uken i Australia snart unnagjort.. Tilsammen har jeg vært her i fire måneder og fem dager nå, den lengste perioden jeg har vært borte fra Norge noensinne. Da jeg først kom ned her, hadde jeg veldig hjemlengsel, skal ikke nekte for det.. Det var kaldere her enn i Norge, jeg savnet båtlivet, venner og familien, og jeg hadde lite hell i jobbjakten. I tillegg var det ganske vanskelig å komme i kontakt med folk, siden jeg hverken jobbet eller gikk på skole. Men etter hvert gikk det bedre, jeg kom inn i en slags rutine. Sove lenge, sjekke mail, lese VG, spise frokost, se på tv, gå til butikken, åpne boken, se på mer tv, msn, spise middag, se på tv, msn, sove... Slik gekk no dagan!

I løpet av tiden jeg har vært her, føler jeg at jeg har fått sett masse av hva dette fantastiske landet har å tilby, men at det enda er ting igjen jeg har lyst til å se. Derfor ser det ut til at jeg kommer ned igjen neste semester! Har enda ikke bestemt med for om jeg skal satse på å ta eksamen ved ambassaden i Canberra eller om jeg drar hjem i mai for å ta eksamen i Oslo. Men jeg kommer definitivt ned igjen!

De siste ukene, med unntak av de dagene svigers var her, har jeg lest mer, og sett mindre på tv. Føler at jeg snart er klar for eksamen (ehm... Jeg sa snart..) 12. desember. Men før det skal jeg hjem!!

Kofferten er allerede ferdig pakket, med unntak av et par småting. Den er for det meste fylt opp med gaver... Sommerklærne legger jeg igjen her, får vel dessverre ikke så mye bruk for dem i kalde, våte Norge.. Det ble faktisk en hel søppelsekk med klær og en med sko, i tillegg til en pappeske med saker og ting.. Jeg kommer til å få sykt mye overvekt når jeg skal hjem for godt! I morgen skal vi pakke og rydde det siste, og vaske ned hele rommet og badet.. Ikke så veldig morsomt, men det må jo til.. Jeg har så reisefeber at jeg ikke greier å sitte stille, så det er egentlig greit å ha noe å gjøre. Har til og med kjøpt meg sånne små plastposer med lukkemekanisme som kreves for at man får fly inn i Europa.. Ok, så nekter de deg kanskje ikke å fly, men de tar i alle fall fra deg alt flytende... Kanskje man kommer på en eller annen terrorliste, eller kanskje de tar en full kropps-sjekk i tollen... Grøss... Man kan jo ikke risikere det!

I morgen er det Idol-finale, det blir spennende! Flaks at den er dagen før vi drar og ikke dagen etter! Det er to veldig flinke artister, men jeg holder en liten knapp på australske Jessica fremfor irske Damien!

Mandag drar vi herfra i tolv tiden, lokal tid. Deretter venter en uendelig lang flytur... Håper ikke det bare blir servert frokost denne gangen! På vei ned fikk vi nemlig bare frokoster og en lunsj i løpet av 36 timer...

Jaja...Ha en fin helg! Neste innlegg er vel fra Norge!

Gone surfing!

Under en uke til jeg er hjemme! Gleder meg masse, masse til å se alle kjente og kjære igjen! Blir nok litt av et sjokk for kroppen min å komme fra 30 grader og sol til nærmere null og regn i Norge... Det går sikkert ikke mange dager før jeg lengter tilbake!

Denne uken begynte med en tur til Noosa, en koselig liten by på Sunshine Coast, i underkant av to timer nord for Brisbane. Vi gikk rett til stranden for å finne oss et passende sted å tilbringe dagen, men skilte raskt lag... Faren til Anders, Chris, klarte ikke sitte stille i solen, og ville heller gå en tur langs stranden. Anders og jeg hadde spist en heller minimal frokost, så vi tuslet inn i byen for å finne mat.. Vi kom til et sted som hadde amerikanske pølser, noe som er litt av en luksus her nede, for de lokale pølsene smaker ikke videre godt.. Etter pølsa, måtte Anders ha seg en is, og jeg gikk over gata til nærmeste juicebar. Her i landet er det juicebarer på hvert gatehjørnet, noe som passer meg perfekt.

Med fulle mager, gikk vi ned på stranden igjen og solte oss i en time. Satser på å ha litt mer farge enn dere hjemme når jeg kommer! Vi badet, kastet frisbee, noe som var ganske vanskelig i vinden, og tok julekortbilder. Er ikke hver dag blonde nordmenn står på stranden i bikini og nisselue, så vi fikk noen rare blikk og tilrop, men det var bare moro. Utpå ettermiddagen varmet ikke solen så mye lenger, så vi kjørte tilbake til Brisbane. Anders og Kathinka trente, og jeg fant ut at jeg kanskje ikke skulle være med på det... De to sprekingene er jo helt umulig å holde følge med... Kathinka trener til å komme inn på Politihøgskolen, og Anders har jo vært på juniorlandslaget i roing..

Tirsdag skulle svigers og Kathinka videre til Surfer's Paradise, en turistby en time sørover. Planen deres er å kjøre ned til Sydney, og på veien skal de innom en rekke steder. Vi ble med til Surfer's, og gikk på Ripley's Believe it or not-museum. Har hatt lyst til å dra dit før, men aldri tatt meg tid til det. Der inne var det utrolig mange merkverdige ting og mennesker! Blant annet en modell av verdens høyeste mann noensinne, jeg rakk ham bare til livet!

Etter museumsturen, leide Anders og jeg et surfebrett og kastet oss ut i bølgene. Anders hadde fått opplæring tidligere, så han påtok seg rollen som lærer. Første leksjon foregikk på stranden, og jeg tipper jeg så temmelig dum ut der jeg "padlet" liggende på magen på brettet på sanden... Jaja... Jeg stroppet brettet fast rundt ankelen og drasset med meg brettet ut i vannet... Var ikke så lett å få det med seg, det ville heller bli med bølgene enn meg... Et par bølger slo meg over ende, men jeg var ved godt mot og tenkte at dette skulle gå så bra så! Hadde sett noen nybegynnere klare å stå på første forsøk i Noosa, så jeg kunne jo ikke være noe dårligere! Vi kom oss ut, og tiden var kommet for at jeg skulle klatre opp på brettet.. Hersens brett, det var jo helt lealaust! Slet med å holde balansen da jeg lå på magen, og forhåpningene om å stå, sank betraktelig... Etter noen mislykkete forsøk, fikk jeg til å surfe på et par bølger! Riktignok liggende på magen, men det var da en begynnelse! Etter ca ti minutter hadde vi drevet et godt stykke ut fra land, og fant ut at det kanskje var greit å komme seg litt innover. En solbrun livvakt kom padlene på et surfebrett og sa det samme. Vi kjempet mot bølgene og strømningene, og kom oss etter hvert opp på stranden igjen. Da ble vi oppmerksomme på et skilt der det sto at man ikke skulle svømme akkurat der vi hadde vært, på grunn av strømninger.. Ooops... Vi tok en liten pust i bakken før vi prøvde oss ut igjen, litt bortenfor skiltet denne gangen. Etter et par forsøk måtte jeg dessverre innrømme at bølgene vant over meg, så jeg overlot brettet til Anders og gikk opp på stranden igjen. Han kastet seg optimistisk gjennom bølgene, men fikk ikke til noe nevneverdig han heller... Så vi kan vel konkludere med at ingen av oss kommer til å gjøre det så veldig stort på surfefronten med det første.. Men det var moro å ha prøvd, og jeg ble i alle fall ikke spist av hai! Det sies at det er hainetting utenfor strendene i Surfer's, men den er visst nærmere 25 år gammel, så jeg vet ikke helt hvor effektiv den er lenger...

Tiden var kommet for å ta farvel med familien til Anders. Foreldrene kjørte oss til togstasjonen, og etter å ha takket og bukket, skiltes våre veier for denne gang.