Langhelg i Sydney

Det er vel ikke så mange nordmenn som kan skryte på seg å ha vært på storbyferie en langhelg i Sydney, men det kan vi! Tidlig torsdag morgen, i halv fire tiden, tok vi taxi til flyplassen. Vi bor oppå togstasjonen, men det gikk selvsagt ikke noe tog på denne tiden av døgnet. Heldigvis er ikke taxi så mye dyrere når man er to! Vi ankom flyplassen før innsjekkingsskrankene åpnet.. På den korte flyturen fikk vi sitte ved nødutgangene som betyr mer beinplass. Hvorfor får jeg aldri det når jeg flyr i 13 timer mellom Singapore og London??? Selv om flyturen bare er på halvannen time, og vi flyr rett sørover, har myndighetene i New South Wales bestemt at de skal ha sommertid og vintertid, så det er en times tidsforskjell. Vi tok toget til området der vi skulle bo, og fikk litt av et sjokk da vi kom ut av stasjonen. Vi hadde havnet midt i horestrøket, og selv om klokken bare var halv ni om morgenen, gikk uheldige sjeler rundt med dårlig skjulte flasker i brune papirposer. Heldigvis lå ikke hotellet i denne gaten, det lå i et mye bedre strøk. Vi fikk rommet med en gang, noe vi overhode ikke hadde forventet. Rommet var helt greit, hadde det vært i 5. etasje og ikke i 2. hadde vi tilogmed hatt sjøutsikt. Før vi gikk ut for å utforske byen, tok vi en liten power nap. Det første vi bestemte oss for å se,var Sydney Tower, et høyt tårn på ca 250 meter som man kan ta heis opp i og se ut over hele byen. Her var det også en attraksjon som het Oz-Trek, en slags kino med bevegelige stoler som viste film fra forskjellige deler av Australia. Oppe i tårnet møtte vi en gammel mann som klippet bilde av oss i profil, og det ble kjempebra! Skal rett opp på veggen i leiligheten! Fra tårnet så vi Operahuset, Sydney Harbour Bridge, Darling Harbour og resten av byen.

Sydney Tower er det høyeste bygget i byen, men syns faktisk ikke alltid fordi det er sykt mange andre høye bygninger også! På toppen av det rare bygget er det observasjonsdekk, café og restaurant.
Sydney Harbour Bridge fylte 75 år den helgen, og det var sto feiring på søndagen. Utsikt til broa og Operahuset fra Sydney Tower. Sydney var en kjempefin havneby, i motsetning til Brisbane, som ligger litt oppi elva. I Sydney var det mye flere private seil- og motorbåter.

Etter å ha sett på utsikten, gikk vi ned til Darling Harbour for å se Sydney Aquarium. Det så lite ut fra utsiden, men var kjempestort inni, og de hadde utrolig mange fisker, koraller og planter. De hadde også sjøløver, små pingviner, krokodiller, haier og djevelrokker. Det var absolutt verdt et besøk!

Dette er en diger hai som svømte over oss, vi gikk i en tunnel under vann der haier, rokker og store havskilpadder svømte rundt. Det var utrolig gøy å se haiene på nært hold uten å være redd for at de skulle ta en jafs av armer eller bein!

Her står jeg trygt bak et glass mens en diger djevelrokke svømmer forbi. De er visst vanligvis fredelige, men det var en sånn som drepte Steve Irwin, så man skal nok være forsiktig likevel! De er nattedyr som lever av plankton, og piggen de har på halen inneholder gift. De er utrolig store, merkelige skapninger!

Klovnefisken Nemo var selvsagt på plass! De morsomme, søte fiskene lever på Great Barrier Reef, vi så dem så vidt i påsken da vi snorklet der, men vanligvis gjemmer de seg mellom korallene. Det var kjempemange fargerike fisker, men det var ikke så lett å få tatt bilde gjennom glasset! Vi forelsket oss helt i de små pingvinene, den eneste pingvinarten som lever i tropiske farvann. De var kjempesøte, og vi hadde såå lyst til å ta med oss en hjem!

Den andre dagen tok vi tog og buss ut til Bondi Beach. Jeg hadde hørt masse om den, og hadde store forventninger, men ble litt skuffet.. Den var jo på langt nærså stor og spektakulær som jeg hadde forestilt meg! Men vi fikk tatt en dukkert i bølgene, og selv om vi bare lå i solen et par timer, rakk vi begge å få en mindre kledelig hummeraktig rødfarge på ryggen. Før vi dro spiste vi pizza på et artig lite sted der vi satt på mye puter og bordet var så lavt som på japanske restauranter. Morsomt, men litt slitsomt siden jeg hadde på meg kort skjørt...

Lørdag hadde vi bestemt oss for at vi skulle se Operahuset på nært hold, og vi hadde planer om å ta ferje rundt i skjærgården. Første stopp var St. Mary's Cathedral, en storslått katedral i sentrum. Så tuslet vi ut til Operahuset, der vi og sikkert tusen andre turister, størsteparten av dem japanske, knipset bilder til den store gullmedalje. De hadde selvsagt med seg det siste av kamerautstyr, stativer og digre paparazzikameraer rundt halsen, mens vi kom med mitt lille, lyseblå kompaktkamera... Etterpå tok vi ferje fra Circular Quay via fornøyelsesparken Luna Park til Darling Harbour. En kort liten tur, fordi vi ikke gadd å bruke 150 kroner på en rundtur i skjærgården som vi hadde planlagt siden været var litt ustabilt. Vi fikk i alle fall kjørt under Sydney Harobur Bridge og knipset noen bilder av Operahuset fra sjøsiden.

Broa med Operahuset i bakgrunnen. På toppen av broa står det mennesker, det arrangeres nemlig brovandring, noe som tydeligvis var populært, for det var fullt av folk i tau der. Det er sikkert spennende det, men jeg tror jeg hadde fått høydeskrekk av å stå der og se ned på vannet og båtene under! Da vi kom inn til Darling Harbour, hadde det begynt å regne, så vi tok monorailen bort til Chinatown. Monorail er et slags tog som går på ett spor over gatene i byen. Det ser veldig fremtidsaktig ut! Her er det på vei inn på "stasjonen", som ser ut som glassrør hengt utenpå bygninger. Den var ganske dyr i forhold til tog, men det var mange mennesker som tok den likevel. I Chinatown skulle vi egentlig innom The Chinese Garden of Friendship, men det kostet penger å komme inn, og vi gadd ikke betale for å se på planter, så vi gikk videre. Eller, egentlig løp vi, for det regnet...

På grunn av været, fant vi ut at vi kunne slå ihjel litt tid på kino, nærmere bestemt IMAX-kino. Jeg hadde ikke vært på det før, så jeg var temmelig imponert over å se film i 3D! Ved inngangen fikk vi utdelt disse kule brillene, og dette var selvsagt et gyllent kodak-øyeblikk. Sånne briller kommer vel til å bli "sjukt trændy" etter hvert tenker jeg! Haha, NOT!

Den siste dagen måtte vi sjekke ut av hotellrommet klokken ti, og flyet gikk ikke før halv ti på kvelden. Vi vandret derfor rundt i byen på måfå... Vi gikk innom noen butikker, heldigvis er det aller meste åpent på søndager i Sydney, satt oss ned på en internettcafé og sjekket mailen og spiste litt. Rundt om i byen var det sykt mange mennesker som var ute og gikk, de hadde nemlig stengt av Harbour Bridge fordi den hadde bursdag, og alle som ville kunne gå over den. Alle som deltok fikk tydeligvis limegrønne caper, og 90% av de som fikk, gikk med den. Små barn, tenåringer, gutter, jenter, til og med gamle damer hadde "pyntet" seg med cap. Vi gikk ned til Harbourside i Darling Harbour for å se på livet og spise litt igjen. Så fikk Anders øye på en ubåt som lå til kai, og vi fant ut at den hørte til det maritime museet, der det var gratis inngang. Vi brukte en god del tid her, og det var faktisk ganske spennende! Lille Norge var til og med representert, de hadde utstilt en hvalharpun som var bygget i Kongsberg, lik den vi så da vi skulle til Fraser Island, og Halvorsens båtbyggeri var representert med en hel utstilling, der det blant annet var utstilt en Lesebok for folkeskolen og en bibel på norsk! Det kostet selvsagt penger å komme inn på ubåten, så vi nøyde oss med å se på den fra utsiden, selv om det hadde vært spennende å se inni. Jeg er glad jeg ikke er på ubåt i alle fall, for jeg tror det er temmelig klaustrofobisk å være innesperret under vann i lange perioder.

På vei til Hard Rock Café, med St. Mary's Cathedral i bakgrunnen. Banneret som henger fra lyktestolpen hang OVERALT i hele byen på grunn av 75-årsdagen til Harbour Bridge. På vei tilbake til hotellet for å hente kofferten, spiste vi på Hard Rock Café. Der var det som alltid god musikk, og vi kunne brukt adskillig mer tid på å se på alle tingene som artister har donert. Synd den ikke lå mer i sentrum, da hadde det sikkert vært mer folk der! Den lå litt bortgjemt i en bakgate, og hadde vi ikke fått tak i den flyern med kart, hadde vi aldri funnet den.

Flyturen hjem gikk veldig fint, og på grunn av tidsforskjellen landet vi 25 minutter etter at vi lettet! De dumme togene gikk ikke denne gangen heller, så vi måtte ta taxi. Taxisjåføren, en dame, skravlet en hel del, men vi fikk ikke med oss så mye av hva hun sa... Hun kjørte kjempefort, og det var ikke mye trafikk, så vi var faktisk innenfor døren en halv time etter at vi hadde landet! Det kaller jeg effektivitet! Det var deilig å komme hjem til egen seng igjen! Sydney var en veldig fin by, jeg syns den minnet litt om Stockholm på grunn av skjærgården, og det anbefales å dra dit! Jeg er glad for at jeg tok turen, jeg kunne jo ikke dra fra Australia uten å ha sett Operahuset og Sydney Harbour Bridge!

Om hunder, en hest og flaggermus

Jeg må aller først gratulere Tiril med fødselsdagen i går, og Katharina og Odd med en datter!
I går var vi på Indooroopilly Mall, et stort shoppingsenter ca 8 kilometer utenfor sentrum. Vi skulle egentlig trykke opp noen t-skjorter for NorSK, studentklubben Anders er president for. Jeg har forresten blitt styremedlem der, og det er en morsom jobb! T-skjortetrykkestedet var stengt, noe som var ganske uvanlig i våre øyne, ettersom alt annet pleier å være åpent selv på søndager. Vi gikk innom dyrebutikken på senteret, for der har de hundevalper. Ikke at vi skulle anskaffe en, men de er så søte å se på, selv om jeg syns forferdelig synd på dem fordi de bor i småglassbur. Det var tre labradorvalper der, tre små dvergpudler, et par border collier og en shar pei. Alle var selvsagt kjempesøte, som valper som regel er! Hadde veldig lyst til å ta med meg alle sammen, men det kunne jeg jo selvsagt ikke... Spesielt hadde jeg lyst til å ta med meg den lille, rynkete shar pei valpen som lå helt alene stakar. Hunder er flokkdyr!
Jeg gjorde et kupp i en butikk som hadde halv pris på alt, inkludert tidligere nedsatte varer. Jeg kjøpte to kjoler for 50 kr hver, og de hadde egentlig kostet 300 kr. hver.
Da vi var utenfor blokka hjemme, gjorde vi begge store øyne, for det stod en lys levende hest utenfor togstasjonen. Ikke engang en politihest, som vi til tider ser tuslende rundt i byen. Denne hesten stod og spiste høy utenfor en hestehenger. Den hadde nok vært del av et eller annet arrangement som hadde foregått i parken utenfor hos oss. Det må ha vært noe ganske stort, for Broncos, Brisbanes hjemmelag, var også der. Vel oppe i leiligheten kom en rød ballong flyvende forbi vinduet.. Vi bor i niende etasje (egentlig 10.), så ballonger er ikke vanlige syn!

På kvelden gikk vi ned til Down Under Bar, et populært backpackerutested der de også serverer billig mat. På vei ned dit så vi mange kjempestore flaggermus som fløy like over hodene våre. De var så store at de var skikkelig ekle, men da vi så at en av dem hang opp ned i et tre og spiste blader, konkluderte vi med at de ikke var ute etter blodet vårt.

Det er altså litt av et dyreliv i Brisbane, selv om man kanskje ikke legger merke til det ved første øyekast! Legger ved bilder av en possum, type pungrotte som bor i parkene og spiser søppel. Det er uendelig mange av dem ved skolen der Anders går, for der er det en diger botanisk hage. Denne lille krabaten koste seg med matrester midt blant masse mennesker da vi var på fest!

Back in Brissy!

Jeg er tilbake i Brisbane! For tredje gang på under et år satt jeg meg på flyet sørover. Det var ganske trist å reise fra familie og venner i Norge, men mye lettere enn sist, for nå visste jeg mer om hva jeg gikk til! Kofferten min veide over tre kilo for mye (jeg skylder på de tunge skolebøkene), men jeg smilte pent og slapp å betale. Skulle bare mangle egentlig, jeg mener, jeg er jo ikke store knotten sammenlignet med det stadig økende antallet overvektige flypassasjerer. Første stopp var Paris, der vi måtte tilbringe hele fem timer i påvente av neste flight... Først ble vi busset på kryss og tvers over hele flyplassen for å komme til riktig terminal.. Deretter gikk tiden med til å spise middag, se på tv-serie på laptopen, spille kort og lese bok. Jeg prøvde å se en episode av Friends som gikk på tv, men den var selvsagt dubbet, og jeg skjønte ikke et ord.. Jeg har bestemt meg for at jeg ikke er så glad i franskmenn, fordi jeg har inntrykk av at de er sære, grisete og selvopptatte. Jeg er åpen for å forandre mening, men ikke før jeg møter en hyggelig franskmann (eller franskdame). Rett før boarding ble oppmerksomme på at navnene våre sto på flere store skjermer, og vi skulle henvende oss til en eller annen informasjonsskranke. Der ble vi bedt om å vise pass og billett, og de tastet febrilsk på en data uten å si et ord om hva de drev med... Tilslutt fikk vi to sett billetter i hånden, en til denne flighten og en til flighten videre fra Singapore. Det var jo omtenksomt. Det var ca ti timer siden vi dro hjemmefra, og enda var vi bare i Paris.. En tretten timer lang flytur ventet, og jeg var allerede dritt lei flymat og mikroskopiske toaletter. Men på vei ut av (eller opp fra, vet ikke helt hva som er mest riktig) Paris, tok piloten en liten bue over byen så vi fikk se Eiffeltårnet fra luften. Det var enormt i forhold til alle de andre bygningene, og det var kjempefint å se det i mørket med alle lysene! På turen til Singapore ble lysene slukket, det var meningen at man skulle sove. Jeg er ikke så flink til å sove sittene i et trangt rom fullt av fremmede, men jeg prøvde litt likevel. Hadde sikkert klart det også, hadde det ikke vært for den jævla drittungen på ca ett år som skrek hele veien. Og det er ingen overdrivelse, den var sikkert stille i et par timer tilsammen... Min teori er at den var fryktelig bortskjemt og bare ville ligge i fanget til moren, for når hun tok den opp, sluttet den.. Jeg fikk sovet et par timer, kommet en del videre i boken min og sett en film. The Queen, om dronning Elisabeth, og den var drepens kjedelig..
Endelig landet vi, og kunne strekke på beina. Hadde bare et par timer på Changi, flyplassen i Singapore. Jeg elsker den flyplassen, kunne gjerne flyttet dit om det hadde vært mulig! Den er veldig forskjellig fra den i Paris var det bråkete, vonde stoler, og en bitteliten terminal med veldig få butikker og lite å gjøre. På Changi er det spa, hotell, kino, gratis internett, deilige stoler, noen av de med fotmassasjeting, det er botanisk hage, og de spiller deilig, avslappende musikk. Jeg tok meg en runde på flyplassen, og forelsket meg i en liten butikk der de solgte alle slags smykker av ferskvannsperler. Jeg ble helt fortapt i noen rosa, digre, men fornuften sa meg at jeg burde la være.. Men det er gratis å se! Jeg hintet til Anders (ok, jeg sa det rett ut) at vi snart har ettårsdag, og at perler var en fin, romantisk og tidløs gave, men han bet ikke på... Kanskje fordi ettårsdagen vår ikke er før i april, og gutter som kjent kjøper sånne gaver i siste liten, hvis de husker å gjøre det i det hele tatt. Ved passkontrollen på vei inn på flyet ble jeg stoppet og tatt til side. Det var noe galt med visumet mitt. Typisk.. Det er ikke første gangen det skjer heller. Da jeg skulle ned i påsken, manglet det et siffer i et nummer som var veldig viktig, og jeg ble stoppet i London. Heldigvis ordnet det seg, og jeg håpet det skulle gå like greit denne gangen også. Men det varte og rakk, mannen tastet masse inn på en data, så på passet mitt, og tastet litt mer. Så begynte han å ringe, tastet mer, så mer i passet, og så enda mer forvirret ut. Etter noen lange minutter, snudde han seg mot meg og sa at det var noe med at visumet mitt ikke ble funnet i systemet eller noe sånn. Jeg skjønte ikke helt, men forklarte at jeg hadde fått nytt pass mens jeg var hjemme, at jeg hadde søkt visum i et annet passe, men at jeg hadde fått en mail om at alt var i orden og at jeg kunne dra til Australia. Personlig skjønner jeg ikke helt vitsen med visum og de greiene.. Jeg får kanskje Google det.. Men uansett, mannen sa at han skulle sjekke litt mer, at jeg kunne sette meg og vente. Jeg satte meg litt nervøst på kanten av en stol, uten pass og billett.. Alle de andre passasjerene begynte å gå ombord i flyet, og til slutt var det bare Anders og jeg som satt igjen. Akkurat i det jeg trodde alt håp var ute og jeg måtte ta fatt på den uendelig lange reisen hjem, kom mannen bort og sa at alt var i orden. Jeg har aldri vært så lettet før! (Har sikkert det, men der og da kunne jeg ikke huske det..) På den syv timer lange flyturen fra Singapore satt Anders ved siden av en mann som snorket hele veien. Det var nesten så ille at han snorket selv med øynene åpne da han spiste... Jeg kom enda et godt stykke videre i boken min, og fikk sett enda en film, denne gangen Marie Antonette. Ikke å anbefale den heller.. Men den fikk i alle fall to timer til å gå. Før man lander, må alle fylle ut et skjema om hvor man skal bo, hvor lenge man skal bli i landet, hvorfor man er der, og man må krysse av om man har med seg noe "farlig". Her i Australia er det veldig mye som er farlig, blant annet jord under skoene, nesten alle matvarer, vann man har fått på flyet og en hel rekke andre ting. Vi kunne heldigvis krysse nei på alle sammen. Ved ankomst kontrollerer de dette skjemaet ikke bare èn, men to ganger, og hvis man mot formodning har med seg noe farlig, får man strenge bøter. Mens vi ventet på bagasjen, tuslet det en liten hund mellom passasjerene for å sjekke om de hadde med seg mat eller noe annet skummelt. Den markerte på damen som sto ved siden av meg, og hun ble spurt om hun hadde med seg mat. Det hadde hun ikke, men hun hadde hatt en appelsin liggende i vesken, og det var det hunden reagerte på. Utrolig hvor god luktesans hunder må ha! Etter å ha samlet sammen kofferter, bager, sekker, poser med tax-freealkohol og pc-vesker, måtte vi stille oss i en kjempelang kø for å få all bagasjen gjennomlyst eller hva de nå kaller det. De er tydeligvis ekstremt redde for det meste i dette landet, for til og med kofferter må opp på båndet og gjennom maskinen. Alt dette skjedde i en ekstrem varme; selv om flyplassen har aircondition, blir det varmt.. Heldigvis hadde jeg med meg et skjørt lett tilgjengelig, så jeg fikk skiftet før vi tok toget hjem. Alt var ved det samme, trærne og gresset var blitt mye grønnere bare, fordi det regner mer om sommern. De ytterst få gangene vi kommer eller skal dra, er det en fordel å bo oppå togstasjonen. Vi slapp å drasse koffertene gjennom hele byen i tropevarme, og var lettet over å komme inn i egen leilighet igjen!

Valentine's Day!

Hmm… Valentine’s day… Dagen single hater, og jenter med kjæreste har store forhåpninger til…

Det startet på 200-tallet, da en romersk prest ved navn Valetinus ble fengslet for å ha viet folk uten å ha tillatelse. Mens han satt fengslet, fikk han smuglet ut brev til fangevokterens datter. Disse brevene var undertegnet med ”din Valentinus”, som er bakgrunnen for det vi skriver på kortene vi sender i dag.

I det gamle Romerriket begynte man med å legge lapper med jentenavn i en krukke på en fest som ble avholdt i februar. Guttene trakk dater for denne festen, og mange traff sin utkårete. Denne feiringen ble kalt St.Valentin.

Den første kjente romantiske assosiasjonen med datoen var at fuglenes parringstid angivelig startet 14. februar. Dagen symboliseres naturlig nok med et hjerte.

Men, det er ikke til å stikke under en stol at det er USA som har gjort denne dagen til hva den er i dag… Butikker og varehus proppes fulle av kort, bamser, konfektesker, roser og diamantsmykker… Og folk kjøper, hvert eneste år. Man kan kanskje si at denne dagen er skapt kun for å tjene penger, men det kan man jo si om julefeiringen også, hvis man skal sette det på spissen…

Dette er kanskje en av de dagene det er kjedeligst å være singel. Selv om man kanskje får en melding eller noe fra en eller annen som tilfeldigvis husket på det, er det jo ikke det samme som å feire dagen sammen med en spesiell da…

Men selv om man har kjæreste, er det mange som føler at denne dagen bare er en pest og en plage… Særlig gjelder dette kanskje gutter…. Overhørte en samtale på t-banen, to kamerater som snakket sammen… Han ene spurte om han andre hadde fikset noe spesielt, som privatfly med middag i Paris eller noe… Han første bare lo og sa at nei, han måtte innom en sånn derre bokhandel senere, og så innom bensinstasjonen og kjøpe noen blomster… Jeg mener at hvis man syns det er et ork å gjøre noe hyggelig for sin utkårete, så kan men heller droppe det, og heller finne på noe en annen dag…

Er jo ikke sånn at 14. februar er den eneste dagen i året det går an å være romantisk eller vise folk at man er glad i dem liksom… Liker å vise det litt hele tiden jeg! Mener liksom det er viktig å fortelle vennene mine at de betyr noe for meg, og at jeg er glad for å kjenne akkurat dem. Er jo ikke så mye som skal til heller da, bare en melding, en mail, et smil eller kanskje en invitasjon til en middag?

Selv fikk jeg et par hjerteøredobber på sengen i dag tidlig, så jeg klager ikke!

Happy Valentine’s day til alle, kjente og ukjente! La hver dag være en kjærlighetens dag!


Klem fra Benedicte

Ny maskin, ny hobby!

Jeg har fått en ny hobby! Det hele startet med at jeg fikk en link av Ida der det sto at hun ville ha meg som venn eller noe... Jeg tenkte at det var jo hyggelig, så jeg trykket på linken og fikk opp en litt diskret internettside der jeg skulle registrere meg.. Jaja, jeg fikk gjøre det da, siden Ida tydeligvis hadde gjort det, så kunne det jo ikke være så farlig. Jeg plottet inn navn, adresse og diverse annen info, og vips var jeg inne. Etter få minutter skjønte jeg hva det hele gikk ut på, og jeg var hektet! Stedet heter facebook, og konseptet går ut på at man kan legge til venner og bekjente, snakke med dem, gå inn på deres vennelister, legge ut bilder, delta i grupper, og sikkert mange andre saker jeg enda ikke helt har fått taket på! Det tok ikke lang tid før jeg innså at "alle" kjenner "alle", Bærum er ikke så fryktelig stort!

Forresten har jeg fått meg ny maskin! Den er skinnende blank og svart, og har innebygget webcam så jeg kan holde kontakten med alle når jeg om en drøy uke drar nedover til Brissy igjen! Jeg har så smått begynt å få reisefeber, sjekker været der nede, og har begynt å tenke på hva jeg skal pakke med meg denne gangen. Det kommer til å bli en laaang tur, vi drar fra Gardermoen på tirsdag og ankommer ikke Brisbane før torsdag.. Hvis jeg ikke husker helt feil, skal vi fly med Air France (vet ikke så mye om dem) og må vente ca 5 timer i Paris. Akkurat litt for kort til at det er noe vits å dra ut fra flyplassen, og akkurat lenge nok til at vi skal greie å kjede oss...

I morgen skal vi en tur til Sverige for å besøke noen venner av Anders, det blir spennende, for de fikk en sønn i høst som vi enda ikke har fått hilst på!

Anti-bomring-kampanje!

NEI TIL BOMRING I BÆRUM!! Hvorfor skal man betale for en vei som ikke er der??

Blir så oppgitt av sånne avgifter som Staten prakker på oss! Tar de ikke inn nok av bilistene fra før liksom? Hvis noen starter underskriftskampanje, så skriv mitt navn!

Ah, deilig å få det ut.

Norsk konsulat uten nordmenn???

Jeg må bare få uttrykke min frustrasjon over det såkalte "norske" konsulatet i Brisbane. Jeg sendte mail dit for å høre om det var noen mulighet for at jeg kunne ta eksamen der. Kravene fra BI er at en person som behersker norsk skriftlig og muntlig kan "passe på" meg så jeg ikke jukser, noe som for så vidt er greit nok. Problemet er bare at ved det norske konsulatet jobber det ingen nordmenn... Hva er da poenget med et norsk konsulat??? Jeg bare spør...

I går traff jeg Marianne i byen, og det var veldig hyggelig å se henne igjen! Det er ganske rart å tenke på at det nå er mange som får seg "ordentlig" jobb og begynner på det voksne livet.. Men det er hyggelig at mange av de vi har blitt kjent med i Australia flyttet til Oslo, for da er det jo lettere å holde kontakten!

Anders har fått beskjed om at alle fagene hans er godkjent ved OMH, så nå gjenstår bare en formell søknad, så er alt klart for at vi begge flytter hjem for godt til sommern! Det skal bli fint å komme inn i leiligheten igjen, og jeg gleder meg masse til å shoppe på IKEA!

I morgen skal jeg til kiropraktoren en tur, jeg tror det skal bli deilig å få knukket opp litt igjen! Håper bare han finner altfor mange feil ved meg, selv om jeg har mine mistanker.. Har nok dessverre arvet skjellettet til mamma!

NO WAY BUSSEKSPRESS

Jeg hater kollektivtransport! Det er dyrt, sjelden i rute og slutter å gå altfor tidlig på kvelden. Jeg er spesielt lite fan av buss ettersom jeg som regel blir bilsyk (eller er det kanskje mer naturlig å kalle det bussyk) etter kort tid. Her på lørdag tok jeg bussen til Norefjell. På forhånd hadde jeg sjekket rutetider på diverse nettsider. De hadde foreslått de villeste ting (en rute tok faktisk hele 6 timer, og innebar flere byttinger mellom tog og buss!), men jeg fant til slutt fram til en buss som skulle ta 1 time og 45 minutter. På nettsiden sto det at jeg skulle ta rute 177 mot Tuv fra Sandvika. Jeg visste ikke helt hvor Tuv var, men Sandvika og tallene var jo forståelige nok.

Lørdag morgen kjørte Anders meg i sin nyinnkjøpte Audi 100 (den kostet 5000 kr, men du verden så mye bil han fikk for pengene...) til Sandvika. Jeg oppdaget fort at det ikke gikk noen buss rute 177 mot Tuv fra Sandvika, men det gikk en rute 170 mot Sogn og Fjordane, så jeg gikk ut fra at det var den bussen jeg skulle ta.

Ettersom både han og pappa skulle jobbe hele helgen, og Anders (han andre Anders) og Karo skulle bo hos ham i helgen, hadde jeg bestemt meg for å ta med Missy opp på fjellet. Men da vi skulle ombord i bussen (det heter faktisk det!) fikk ikke Missy lov til å være med. Lille, snille, søte Missy som bare hadde ligget stille på fanget og sovet. Sjåføren spurte først om hvor vi skulle, og jeg svarte at vi bare skulle til Noresund, men det var tydeligvis for langt å ha med hund. Båndet måtte pent overrekkes til Anders, og Missy fikk ikke være med på bussturen jeg hadde lovet henne. Vel inne på bussen, ville bussjåføren ha betalt. Ikke noe uvanlig i det, men prisen... Syns 180 kroner var vel dyrt, men jeg var jo nødt til å bla opp.


For meg går veien til Norefjell over Sollihøgda og forbi Hønefoss. Men av en eller annen grunn hadde busselskapet bestemt seg for at det var best å kjøre innom både Asker og Drammen... Da jeg etter nesten to timer kom fram til Noresund, måtte jeg gå derfra og opp til bommen på Norefjell-veien, en strekning på en kvart mil. For meg er det omtrent en hel dagsmarsj, og dette fordi mamma ville spare 40 kroner.


Vel oppe på fjellet måtte jeg Google dette Nor-Way busselskapet. På nettsidene deres stod det at hunder bare var lov hvis det gjaldt førerhunder eller politi- og redningshunder på trening eller i arbeid. Det syns jeg var temmelig diskriminerende! Hvorfor skal de hundene være mer verdt enn Missy? Tenk om Anders ikke hadde vært der til å ta med seg Missy hjem igjen, da kunne jeg ikke tatt den bussen til Norefjell i det hele tatt da! Ekstremt dårlig etter min mening! Så neste gang, hvis det blir noen neste gang, skal jeg si at hun er redningshund! Er vel ikke så vanskelig å tro på det??
Hvordan kan noen ha hjerte til å nekte dette nurket ombord i en buss???

Ja, vi elsker!

Hva er det vi elsker? Mange ting. Men jeg må innrømme at jeg er veldig svak for salg. Spesielt i disse dager, alle butikker bombarderer oss forbrukere med digre, selvlysende plakater med fete typer som skriker 30, 40, 50, 60 og opp til 70% avslag! Butikkene vil kvitte seg med vintervarene, og kundene er ivrige etter å gjøre kupp for å fylle allerede overfylte skuffer og skap. Det er jo ikke det at vi trenger noe, men tanken på at vi kan spare noen kroner, får likevel mange til å trekke til butikkene i disse salgstider.

Det begynte så smått med romjulssalg, og jeg var selvfølgelig klar for å ta en runde eller to i butikkene for å spane litt. Første tur gikk til Smart Club, for jeg skulle jo likevel kjøre Anders på jobb, og når jeg først var der så... Det ene førte som vanlig til det andre, og jeg vandret raskt til avdelingen for julepynt. Det at julen var så godt som over, og at jeg ikke har noe hus eller leilighet å ha julepynt i for øyeblikket, bekymret meg lite. Det var jo salg! Halv pris, tenk så mye jeg sparer på å kjøpe julestæsjet nå! Jeg endte opp med 8 svarte juletrekuler som kommer til å passe perfekt inn i leiligheten i Glassverkveien, samt en hjerteformet kvistkrans som jeg kan ha på inngangsdøra. Må bare får Anders til å henge opp en krok, sånne ting er jo mannfolkarbeid. Der sparte jeg masse penger!

Neste stopp var en liten tur innom Storsenteret. Pappa skulle ha seg en ny skjorte, og jeg så mitt snitt til å snike meg med på en shoppingtur. Hans ene skjorte ble to (eller var det tre?) pluss et par relativt dyre, men utrolig stilige sko. Jeg endte opp med et par svarte lysmanskjetter med svarte prismer (som dere sikkert skjønner, er jeg inne i en svart/hvitt-periode), som passer råbra til de svarte julekulene. Jeg fikk de for halv pris, så det var jo to for prisen av en, altså penger spart! Nå mangler jeg bare hvite lysestaker som jeg kan sette de på...

Et par dager etter, var jeg igjen på Storsenteret, denne gangen med Anja, og med litt bedre tid. Vi trålet samtlige butikker etter gode tilbud, hun på leting etter kåpe, og jeg på leting etter... Noe.. Jeg prøvde brudekjole på H&M (den til Viktor & Rolf), men før det første skal jeg ikke gifte meg, for det andre var kjolen stygg og for det tredje så var den ikke på salg, så den fikk henge. Jeg fant derimot en kjole et annet sted, en dus rosa satengdrøm med smale stropper og skjørt som dekker anklene. Halv pris, så jeg sparte noen hundrelapper! Herlig! Så nå krysser jeg bare fingrene for at jeg finner en anledning til å bruke den! Samme dag hadde mamma og pappa tuslet litt i byen, og mamma fant en svart bukse med dekor på baklommene til halv pris som jeg hadde siklet litt på, så hun kjøpte den til meg! Snille mamma! (Jeg må takke deg for å ha arvet shopping-genet tror jeg!)

Etter nyttår startet januarsalget, og jeg gikk til innkjøp av et sett med sølvfargete juletrekuler som ville matche de svarte. De kostet nesten ikke noe, så de var et rent kupp! Mamma fikk tak i et par lekre, svarte skinnboots med nagler og brune sømmer på salg, men jeg har en mistanke om at jeg kommer til å bruke de mer enn henne! Jeg fikk også tak i en brun ullkåpe til halv pris, og mamma tilbød seg å spandere halvparten, så for min del ble det egentlig kvart pris! Den satt utrolig fint, og jeg kan bruke den mange sesonger, for den er veldig tidløs og søt! Anders var også heldig å få et par ting, en hvit skjorte og et babyblått slips som vil passe helt perfekt med dressen han fikk sydd i Thailand når han skal på julebord om et par uker.

De to siste innkjøpene gjorde jeg her om dagen. En lang, lilla ullgenser som er kjempegod, og tøff med et bredt belte til, og en omslagskjole som man kan bruke både sommer og vinter avhengig av tilbehøret. Kjolen kostet bare 39 kroner,! Den kommer garantert til å få være med ned til Australia. Og gensern var på halv pris, fantastisk! Jeg elsker sånne tilbud!

Hvis man skal på salg, så er det viktig å ha god tid... Hvis man stresser, tar man gjerne med seg noe man ikke kommer til å bruke, enten fordi fasongen, fargen eller størrelsen er feil. Som regel er det greit å ta seg tid til å prøve, for salgsvarer kan som oftest ikke byttes. Det kan også være lurt å ha med seg en ærlig venninne/søster/mor som kan si fra om man prøver noe som er absolutt feil. Det kan også være lurt å tenke på om plagget/tingen passer inn med det du allerede har, for hvis ikke kan det jo bli litt dyrt å tilpasse resten av garderoben til den ene tingen! Personlig vil jeg ikke anbefale å gå på januarsalg med kjæresten, for gutter er jo som oftest veldig lite interessert i å labbe rundt i overfylte kjøpesentre og se på billig dritt som de kaller det sammen med deg. Fordelen derimot, er at de som regel er ærlige, hvis de ikke liker det du prøver. så sier de det rett ut.

Men nå skal jeg la Visa-kortet ligge innelåst en god stund. Til mitt forsvar skal det sies at jeg bruker klær leeenge, og hvis noe er for lite eller for stort (ja, det hender faktisk!), så gir jeg det bort. Min tremening Thea har nok ikke trengt å bruke mange penger på klær opp gjennom årene, ettersom både Karoline og jeg har donert uttallige poser med rosa klær i den retningen. Både venninner og kusiner har også fått litt, og det som ikke passer noen, legges til Fretex.

Jeg er ikke helt fornøyd med den store sløyfa midt foran...

Godt nytt år!

Godt nytt år alle sammen! I natt smalt vi inn i et nytt år, og jeg ble heller ikke denne gangen truffet av noen raketter. Rett før midnatt begynte det å snø, endelig! Bakkene er fortsatt ikke åpnet, de har ikke engang preppet, og snøkanonene er etter sigende på Bjorli, et helt naturlig sted å sette dem... Det virker ikke som om eierne her har lyst til å tjene noen penger her i år.. Men nå har det iallefall kommet ca 20 cm med snø her oppe, så trærne er ikke grønne lenger!

Jeg føler på meg at 2007 kommer til å bli et bra år! Jeg har brent noen gamle broer som burde vært brent for lenge siden, men håper på å bygge mange nye i året som kommer.
Jeg er nå nettstudent ved BI og tar de utrolig spennende (not) fagene bedriftsøkonomisk analyse og organisasjonspsykologi. Jeg mangler nemlig disse to fagene for å fullføre første året av markedsføringsstudiet og får etter det tittel som markedsøkonom. Ettersom jeg ikke har fått eksamensdatoene enda, er det fortsatt usikkert om jeg kommer hjem i mai for å ta eksamen i Norge, eller om jeg søker om å få ta eksamen ved ambassaden i Canberra. Anders venter fortsatt på godkjenning av fagene fra Australia, så det blir jo spennende. Hvis han ikke får de godkjent, må han ta enda et år der nede...
I løpet av våren får familien et nytt medlem, noe som blir kjempekoselig! Gleder meg til å komme på besøk og få hilse på det lille nurket til Katharina og Odd! Karoline er på vill jakt etter sheltie-valp, så kanskje familien Kjørnæs også får et nytt medlem i 2007! Missy kommer nok ikke til å bli så fornøyd, hun syns valper er slitsomme, særlig når de er større enn henne, og hun kommer nok ikke til å like å måtte dele rampelyset..
Til høsten blir jeg student på heltid igjen, men hva og hvor er fortsatt litt usikkert. Men det blir nok noen innen samme retning som jeg har tatt, noe innen markedsføring, pr eller reklame.

Men nå skal jeg først kose meg noen dager til, spise opp litt julekaker og kanskje titte litt på salgsvarene i butikkene! Neste år tror jeg at jeg skal kjøpe julegaver i romjula og i januar!