Byron Bay i september

Fredag 8. september stroppet vi bagen bak på motorsykkelen og satte kursen sørover, nærmere bestemt mot Byron Bay rett over grensen til New South Wales. Etter en drøy times kjøring tok vi en matpause i et lite sted som heter Tweed Heads. Etter nok en time på motorveien (det blir man ganske surrete i hodet av når man sitter på motorsykkel for alle som ikke har prøvd..) var vi fremme i Byron Bay, en liten, laid back surfeby med en laang sandstrand. Vi fant raskt backpackerstedet vi skulle bo på, Aquarius Backpacker Resort. Vi konstanterte med glede at det ikke var noen på rommet vi skulle bo innenfor, og at det forøpig ikke var noen tegn til kakerlakker eller såkalte bed bugs (ekle kryp som lever i sengen, og som du garantert får med deg hjem). Vi skiftet og gikk ned på stranden for å møte de andre vi kjente som var i Byron den helgen. Siden det allerede var langt på dag, og solen ikke varmet like godt lenger, ble det bestemt at vi skulle gå for en matbit i steden. Vi endte opp på spisestedet The Balcony, der vi bestilte diverse mat og drikke fra en svensk servitør. Det er ikke sjelden at man treffer på svensker og nordmenn selv på den andre siden av kloden! Etter en solid posjon tapas-kjøttboller, litt drikke og masse prat, gikk Anders og jeg for å kle på oss litt mer. Fortsatt var det ingen på rommet utenfor vårt mikroskopiske dobbeltrom, og vi krysset fingrene for at det ville forbli sånn resten av kvelden. Vi gikk for å møte Cathrine som hadde tatt en somlebuss som brukte ca 4 timer og var innom alle tenkelige og utenkelige steder på sin ferd nedover. Så stakk vi innom butikken og kjøpte det vi trengte til å lage noen drinker (frosne bær, sukker, mynte, lime, Sprite og... sterkere saker. (Neida mamma, de var HELT alkoholfrie...nesten) Så tok vi turen opp til huset en norsk gjeng hadde leid og koste oss med mojitoer og Cuba libre. Sing Star og Guitar Hero funker veldig bra som underholdning! En av gutta (skal ikke nevne navn jeg, Erling) hadde det veel moro, så jeg lagde noen alkoholfrie drinker til ham. Han skrøt av hvor lite sprit det smakte av de! Alle andre enn han visste selvsagt årsaken.. Hele gjengen satte kursen mot sentrum og endte opp på utestedet Cheeky Monkeys der det ble dansing på bordene. En eldre herremann hadde haken på magen da vi norske jentene sto oppå der! På utestedet møtte vi flere nordmenn, blant annet vår roomie, Nejra. Vi forlot åstedet tidligere enn de andre, og gjett hvem vi fant stående utenfor.. Jo, vår venn Erling! Da vi kom inn på rommet, var det ingen andre der, og det var nok like greit for Anders, som hadde et lite møte med toalettskålen før han sovnet. "Alkoholfrie" drinker, trenger jeg si mer?
Dagen etter våknet vi til sol, som man ofte gjør i dette landet. Etter en kjapp frokost, satte vi kursen opp mot huset. Gjengen der oppe syns det blåste for mye på stranden, så de lå og solte seg i hagen. Men vi nektet å overgi oss til værgudene, så Anders, Cathrine og jeg fant veien til stranden. (Bortover der, gjennom hagen, over jernbanelinjen og litt nedover... Kjempe-enkelt...) Etter ca to sekunder ble vi lei av å ligge stille og sole oss, så vi fant fram barna i oss og bygde sandslott. Vi begynte først med en plantegning, som seg hør og bør når man skal bygge noe. Sandslott ble kjapt til sandborg, med voldgrav, gitterbruer, høy mur, utkikkstårn på hvert hjørne, svømmebasseng, fangehull, små hus for innbyggerne, innhegninger til dyrene og selvfølgelig et stort slott der kongen holdt til. Resultatet ble faktisk ikke så halvgalt! (Syns vi selv da... Se bilder)
Da vi var ferdige, var vi ganske lei av sand, så vi gikk opp til huset igjen, der det ble servert vafler med syltetøy. Herlig!
På kvelden var det igjen klart for flere drinker, mer Sing Star og Guitar Hero. Musikken ble nok i høyeste laget for naboene, for plutselig ble vi oppmerksomme på at det banket på verandadøra. Politiet lurte på om vi ikke kunne dempe oss litt, og det kunne vi jo selvsagt siden de spurte så pent. Noen gikk etter hvert ned mot sentrum for å ta pulsen på utelivet, mens andre ble igjen i huset. Da halvparten av de gjenværende krøp til køys, fant vi det for godt å tusle ut i mørket. Siden klokken hadde blitt relativt mye, og vi skulle hjem relativt tidlig dagen etter, bestemte vi oss for å hoppe i loppekassa.
Søndag morgen var dessverre ikke helt som vi hadde tenkt oss... Mørke skyer truet med å sende all sin vrede nedover oss. Etter en frokost på en lokal restaurant, der vi forøvrig traff den siklende kameraten fra fredag kveld sammen med sin kone og sine to små barn, pakket vi sakene. Vi sendte bagen med en av bilene så den ikke skulle bli våt i tilfelle regn. Noen av de som hadde bil hadde lyst til å ta turen opp i fjellet til en liten by som heter Nimbin. Der skjer det ikke så mye visstnok, annet enn at der serveres hasj-cookies og at hasjrøyken ligger tykk i og med at det er så og si lovlig å distibuere det der oppe. Jeg hadde ikke vært der før, så etter litt diskusjon frem og tilbake om vi skulle tørre å satse på det, bestemte oss for å henge oss på for å se. Jeg tok på meg alt jeg hadde av klær (som ikke var så utrolig mye..) + et par av Anders' t-skjorter.Vi kom omtrent halvveis før himmelen bestemte seg for å åpne alle sine sluser over oss. I løpet av få meter var vi gjennomvåte, så vi stoppet ved en bittebitteliten butikk i ingenmannsland. Den ble drevet av en inder som het George. (Et helt normalt, indisk navn vil jeg tro..) Vi hutret, kjøpte litt varm mat, hutret litt mindre og forsøkte å kontakte de i biler som hadde kjørt foran oss. Omsider fikk vi kontakt (det er dårlig med mobildekning oppi fjellene og i outbacken her i landet, for der bor det jo så og si ingen likevel), og de sa de skulle stoppe der vi sto så vi kunne få noen klær. Vi hadde da stått hos George i ca tre kvarter... Vi kjøpte en kortstokk, og prøvde å holde motet oppe med et par slag Casino og Idiot. Snart skulle vi få flere klær, trodde vi... I mellomtiden kom det en dame som bodde i området og inviterte oss hjem til seg på te. Vi kunne til og med få låne seng, i en egen del av huset! Vi takket høflig nei til det tilbudet, for vi hadde lyst til å komme oss hjem. Så ringte telefonen, og det var dårlige nyheter. Det var omvei for de andre å kjøre tilbake til dit vi var, så vi fikk ikke klær likevel... Vi bestemte oss for at vi hadde sittet hos George lenge nok (rundt to timer..) så vi beit tenna sammen og satte oss på sykkelen med kurs for Brisbane. (I overkant av to timers kjøring nordover) Da vi var nede fra fjellet, ved avkjøringen til Byron Bay, sluttet det å regne, og det var tørt på asfalten. Typisk... Vi haddeikke annet å gjøre enn å hutre oss hjemover. For de som ikke vet det, det er KALDT å sitte på motorsykkel i ca 100 km/t med våte klær... Redningen for min del ble Tweed Heads. Der fant vi en sportsbutikk som vi spurtet inn i, et kvarter før stengetid. Jeg gikk til innkjøp av en fleecegenser og en joggebukse, det beste kjøpet jeg har gjort noen sinne tror jeg! Etter litt varm kakao og mat på Hungry Jack's (Burger King), satte vi oss på sykkelen igjen med nyvunnet styrke. Etter ca en time parkerte vi sykkelen i garasjen hjemme. Vi skrellet av oss de våte klærne, og satte oss i boblebadet for å tine. Gjett om det var deilig!
Bortsett fra den "lille" bomturen mot Nimbin, hadde vi en veldig fin tur! Byron Bay anbefales til alle som kommer til Australia!