

I dag ville Missy blitt 11 år... Lille gode hunden, den snilleste i hele verden, så tålmodig med alle. Både barn og valpene fikk herje med henne, og hun bare sto der og ventet til de var ferdige... Selv om jeg ser mye av Missys fine kvaliteter i Lilly, så tror jeg aldri at jeg vil få en hund som henne igjen! Lille snorkfrøkna vår som gjerne lå på brystet til pappa og delte gulrøtter med ham, var med på joggeturer så langt hun selv ville før hun løp hjem alene og satt på trappen og ventet. Badeengelen, eller ikke bade, men vasse, som dykket hele hodet under for å fiske blåskjell, knuse de og gomle de i seg. Kommer alltid til å huske henne, hvordan hun elsket å være ute, enten det var snø eller sol. La seg gjerne i solsteken eller på varmekablene, der vi syns det var altfor varmt, der trivdes hun. Som cavalierer flest gikk hun oftest med nesa i bakken og halen opp, litt logrende for alt som var spennende. Hun var den vennen i verden man kunne si alt til , og vite at ingen andre noensinne kom til å få vite det. Var vi lei oss eller syke kom hun opp i sengen og skulle trøste. Det var som om hun hadde en helt egen evne til å vite akkurat når vi trengte en kos!
Hvorenn du er Missy, jeg tenker på deg hver dag, når jeg ser kurven din, matkoppen din eller båndet ditt. Lilly har overtatt det nå, men det er og vil alltid være dine ting. Jeg elsker deg Missy, gratulerer med dagen.

.jpg)

