Små hunder, store gleder!

Idag var Lilly, Chanel, Karo og jeg på det månedlige småhundtreffet! Masse små hunder, Chanel er faktisk en av de aller største! Er jo ikke så rart, når gjennomsnittet veier under 3 kilo!

Lilly i farta! Hun syns det er kjempemoro å løpe rundt med alle de andre hundene, gjerne bjeffende!

På småhundtreffet stiftes nye bekjentskaper, som disse to pomeranianene!

Man kan vise seg frem i sitt nye antrekk! Eller forsøke å rise dem av seg!

Chihuahuaen Timmy er Lillys treningskompis fra agility-treningene. Han hadde for anledningen pyntet seg med julenissedekkenet sitt!

Enden er nær!

I går leverte jeg den siste obligatoriske oppgaven før eksamen, en TV-magasinsak om Jul i Skomakergata. I dag fikk vi tilbakemeldinger, og så var det slutt på undervisningen for i år! Feiret med en fantastisk ridetur i vakkert vinterlandskap. Snødekte trær, noen snøfnugg dansende foran øynene og to stødige islandshester dekket fra topp til tå med reflekser. Kan det bli bedre? JA, Leiknir fikk til kjempeflott trav i dag! Vet ikke om det skyldtes snøen eller koppene jeg hadde satt på (etter tips fra Ingunn), eller en kombinasjon, men travet funket bedre enn noensinne! Vakre hesten!

I morgen er det juleverksted med grøt og gløgg hos Stian, det blir koselig! Søndag skal jeg på småhundtreff, med mer gløgg og pepperkaker og treffe igjen Lillys agility-treningskompis, chihuahuaen Timmy! Etter det skal jeg ri en tur igjen! Med andre ord, det blir en bra helg! (Men jeg har lovet kiropraktoren å ta det rolig med skuldern, så husj husj!)

Neste uke venter en leseuke, som jeg har planer om å bruke relativt fornuftig. Da mener jeg selvsagt at jeg skal en tur til Sverige på den årlige harry-julehandel-turen med mamma! Skal også få catchet opp med gamle venner som har kommet tilbake til gode gamle Bærum, trent mer med Lilly enn jeg har fått gjort de siste par ukene og sovet lenge hvertfall et par dager. Jeg skal få shoppet ferdig julegavene, sendt ut julekort, bakt litt og kjøpe inn og pynte juletre. Innimellom alt dette skal jeg også prøve å få en oversikt over pensum, blant annet de to jeg var så flink å låne på biblioteket i dag! Hoooray for me!

Snart er det juleferie!!

Tar av meg hatten!

Må bare videreformidle denne utrolige freestyle-prestasjonen!
 

Blir så glad av å se lykkelige hunder i utrolig samspill med sine eiere!

Dette varmer i vinterkulda!

Dogs4All - dag 2

Utstillingsdag! Nervene i helspenn før denne utstillingen. 15 kleinspitz påmeldt. Stor-certet på spill. Snart vår tur inn. To dype pust... Here we go! Dommern er canadisk. Jeg aner ikke hvordan kleinen ser ut i Canada eller hva han ser etter. Lilly er lav, halen synker stadig. Godbitene mine ligger igjen utenfor ringen. Det er for tidlig for Lilly, hun er trøtt. Foran dommerbordet gjesper hun. Og strekker begge bakbeina. Jeg banner inni meg, men prøver å jazze opp Lilly ved å lage morsomme lyder og si at vi snart skal finne Chanel. Halen går opp et lite øyeblikk, men hun gjennomskuer meg når jeg sier stå og bli. Halen synker. Vi blir anvist bakerst i køen. Chiquita og de andre skal opp på bordet. Vente på dommen...

Rødt bånd, vi er videre, enn så lenge. Gult bånd, rosa bånd. CK, hurra, i alle fall bedre enn ikke noe! Og jammen ble det ikke reserve CACIB også!

Chiquita fikk CACIB, hurra for henne!! (For forklaringer på premieringene, se NKK under utstillingsregler)

Ante Poire-søstrene! Samme foreldre, et halvt års aldersforskjell. Ganske like, men ganske forskjellige og!

Etter utstillingen kunne vi senke skuldrene og kikke oss litt rundt. Som de agilityfanatikerne vi har blitt, søkte vi mot Hundeskolens testbane. Det skulle vise seg å være en langdrøy affære, for rett før vi skulle inn, ble testingen satt på pause. Det skulle nemlig være oppvisning av flyball! Lilly ble mer enn litt gira av å se de raske hundene løpe etter ball. Da det endelig ble vår tur til å prøve, var hun som en virvelvind gjennom banen! Det er tydelig at hun syns agility er morsommere enn å stå stille i utstillingsringen!

 

To søte jenter! Jeg fikk også tatt et promo-bilde av Lilly! Bortgjemt i et hjørne fikk vi tilbud om å ta bilder av hunden for å legges inn i en portefolio for hunder som kan være med i reklamefilmer, filmer eller tv-serier. Fotografen tok noen flotte bilder av Lilly i sitt og i bamse, og jeg skrev en lang liste over triksene hun kan! Så kanskje hun blir stjerne!

På vei ut etter en lang dag gikk jeg innom NKKs premiebod. Jeg hadde jo lyst til å ha med meg sløyfene mine for å utvide samlingen! Og jeg fikk til og med med meg en pokal, Lillys første! Den har selvsagt fått hedersplass i troféskapet!

Kritikken kan du lese her, på Forever Furrys hjemmeside.

Dogs4All - dag 1

I dag var Karo og jeg på Lillestrøm. Vi stod (litt) på stand for Bærum Brukshundklubb, og fikk masse tid til å gå rundt og kikke (les: shoppe). Det var jo så mye fint å se på! Jeg skulle egentlig bare ha et refleksbånd, men... Planen sprakk ganske tidlig..

I tillegg til salgsboder, rommer hundemessa det meste av aktiviteter som kan utføres av og med hund. Vi fikk blant annet se norgespremieren på flyball, en sport der et lag på fire deltakere konkurrerer i å raskest mulig få hele laget til å apportere en ball over fire hoppehindere. Utrolig fartsfullt og morsomt å se på!

Vi fikk blant annet sett masse flott agility, flinke hunder, og ekstremt dyktige førere. Norges beste var på plass! Bildet viser (ifølge t-skjorten) Ann Karin og border collien Macgyver.Kjempeinspirerende å se så gode ekvipasjer!

Blindeforbundet hadde en stand hvor vi fikk prøve førerhunder gjennom en slags hinderbane. Det var lang venteliste for å prøve en førerhund, men klokken tre fikk vi endelig lov! Karo fikk prøve labradoren Vincent. Til tross for at hundene helt sikkert hadde hatt en lang dag og var slitne, ble hun guidet trygt forbi en sykkel, en barnevogn og et skilt som var hindringene. Løypa så såpass vanskelig ut at jeg tror de fleste ville hatt problemer med å orientere seg gjennom den i blinde hadde det ikke vært for de flinke hundene!

Så var det min tur til å prøve meg gjennom løypa. Jeg fikk låne hunden Vamp, og selv om jeg aldri hadde hilst på ham før, tok han straks mine kommandoer. Jeg så absolutt ingenting gjennom løypa, men ved siden av erfarne Vamp følte jeg meg relativt trygg. Jeg støtte ikke borti noen av hindringene, og ble lost trygt gjennom løypa. All respekt for de flinke førerhundene, og trenerene på førerhundskolen!

Måtte bare ta bilde av denne lille jenta som var ute på tur med collien sin! De som begynner så tidlig, blir sikkert veldig flinke handlere!

Resultatet av dagens handel, pluss noe vi fikk gratis prøver på! Legg merke til de ekstremt små beinrefleksene midt i bildet! Nå har Lilly og Leiknir makne! Man får jo aldri nok av godbiter og tyggebein, så det ble hamstret inn. Vi fikk gratis prøve på Appetitt, og Sportstman's Pride som jeg ikke hadde hørt om før. Alltid morsomt å prøve noe nytt! I tillegg ble det nytt halsbånd, og to nye refleksbånd så vi syns godt i høstmørket!

Halsbåndet! Chanel fikk nesten makent, bare at hun har Chanel-logo (selvsagt), og det er gullfarget!

I morgen blir det utstilling for alle penga! Heia Ante Poire-søsknene!

Røytetiden er i gang...

Vræææl! Lilly har begynt røytetiden! Ikke at det er så ille, kleinspitzen (i alle fall min) røyter ikke på samme måte som mange andre hunder. Det blir ikke liggende masse hår når hun stryker forbi sofaen, og jeg kan helt fint ha på meg svarte klær uten at det ser ut som jeg selv har pels. Det kunne jeg ikke med cavalieren Missy.

Men Lilly har altså begynt å røyte på verst tenkelige tidspunkt, tre dager før vi skal på det som er årets Utstilling med stor U, Dogs4All, Norsk Vinnerutstilling 2009... Vi hadde tenkt til å satse på stor-certet, så jeg får bare krysse fingrene for at dommern ikke er så veldig opptatt av pels... Ehm, det er jo lov å håpe... Uansett tror jeg det blir en skikkelig hundefest, 6500 hunder påmeldt i løpet av helgen, og hele 15 kleinspitzer! Mye for vår lille rase å regne! Lilly skal stilles mot sin yngre helsøster, Chiquita, så det blir veldig spennende å se hva dommern foretrekker! De to er ganske forskjellige!

Vi skal ikke i ringen før på søndag, men i morgen skal jeg opp og sjekke ut forholdene og få med meg alt jeg ikke får med meg når jeg sitter ringside med nervene i helspenn søndag! Gleder meg masse!

Verdens største hybelkanin? Alt dette er børstet av i kveld, og jeg kunne sikkert tatt mer!

Testing testing!

Fikk testet agilitybanen i dag! Ble en fin-fin slalåm, to hoppehinder, hjul og tunell. Dessuten fikk vi laget en meget provesorisk balansebom ved å legge en planke over to digre blomsterpotter snudd på hodet. Som felt brukte jeg to brede kantsteiner som er tatt opp etter at mamma og pappa fikk skiftet ut hellene foran garasjen. Fantastisk med små hunder som ikke krever brede planker for å balansere! Ikke så mange hindere kanskje, men nok til å gjøre Lilly og Chanel ganske slitne! Lilly elsket "bommen", og ville mye heller gå den enn den vanskelige slalåmen. He he, lille late dyret! Glemte selvsagt kamera, men skal se om jeg får tatt en ny runde i morgen og skremme mamma ut som fotograf!

Hjemmelaget agilitybane

Jeg har blitt hektet på agility! På onsdag var jeg så heldig at jeg fikk være med på en trening med Skui-gjengen. Følte meg veldig nybegynner sammen med proffene der, men fikk noen gode treningstips og ikke minst masse inspirasjon! Var utrolig spennende og lærerikt å se flinke hunder og førere i aksjon på banen!

Bitt av basillen har jeg jo funnet ut at jeg må ha noen hindere hjemme så vi får trent litt i hagen. Jeg har lett på finn.no etter brukte hindere, men det er ikke lett å finne noe. Nytt koster hindere flesk, penger jeg som student ikke har akkurat nå. Derfor må jeg tenke kreativt og lage egen agilitybane. Fra før har jeg kjøpt en barnetunell fra IKEA for 175,-. På enden har jeg tenkt til å sy på et gammelt dynetrekk som kan trekkes frem og tilbake, så den også kan fungere som pølse. Jeg har også spandert på meg et sett hinderkjegler fra Hööks og en liten plastring til å plassere på disse.

I dag har jeg vært på Europris og kjøpt fem kosteskaft til den nette sum av 100 kr til sammen. Siden jeg har fordelen av å ha en liten hund, delte jeg fire av de på tre, slik at jeg fikk tolv pinner til hjemmelaget slalåm. Hver bit ble på 50 cm. Endene på disse spikket jeg spisse med en vanlig speiderkniv så det blir lettere å dytte de ned i gresset. Det siste kosteskaftet delte jeg på to, slik at jeg fikk to hinderpinner til hoppehinder på 75 cm. Dette er jo ikke helt som på en offisiell agilitybane, men for min lille hund på 26 cm holder det i massevis for trening og aktivisering på hjemmebane! Bilder kommer når jeg får satt de opp i dagslys, forhåpentligvis i løpet av helgen!

Nå mangler jeg felthinder, den må jeg fundere litt mer på hvordan jeg skal ordne. Skal se om jeg får inspirert kjæresten til å snekre en bom til meg! Vippe har vi for så vidt i skolegården ikke langt unna. Siden jeg har liten hund, setter jeg henne på den ene siden av dumphuska og lar den vippe ned. Deretter belønner jeg nede, drar den opp igjen med henne på og lar henne vippe ned en gang til.

Kommer tilbake med mer når jeg får ånden over meg til å lage mer på min hjemmesnekrede agilitybane!

Om gener

Jeg så en jente på bussen i går. Hun så kjent ut, men jeg kjente henne ikke. Hun var den mye yngre søstern til en jeg kjenner. De er helt like, bare alderen skiller dem. Gener er rare greier! I helgen skal Lilly treffe søstern sin. De er veldig like, og veldig ulike.

Et lite irritasjonsmoment

Jeg tar en del buss. Inn til byen til og fra skolen hver dag, pluss et par ganger i helgene. Så jeg mener at jeg kvalifiserer til å ha en mening om kollektivtrafikken.

I det siste har jeg registrert at bussene som skal betjene holdeplasser der flere busser passerer, for eksempel i byen eller langs E18, har begynt å nesten-stoppe ved disse holdeplassene når det står mennesker der. Dette til tross for at menneskene overhode ikke gir tegn til bussjåføren om at de ønsker nettopp den bussen, verken ved å gå et skritt frem fra busskuret, møte blikket til sjåføren eller rekke ut en hånd. Likevel svinger flere av sjåførene inn på holdeplassen som for å stoppe, selv om ingen heller har trykket på stopp-knappen og signalisert at de skal av.

Dette er kanskje vel og bra for de ytterst få som glemmer hvilken buss de skal på eller glemmer å gi signal, men min erfaring er at de fleste er flinke til å stoppe den riktige bussen. Nesten-stoppene skjer gjerne i rushtiden, der bussen allerede er forsinket, og gjør at den blir ytterligere forsinket. Hvis hver buss er fem minutter forsinket, noe som som regel er et minimum, betyr dette at jeg i løpet av en uke venter i 50 minutter ekstra på bussen. Dette er ikke iregnet helgen. I løpet av en hektisk uke er dette 50 minutter som busselskapene frarøver meg, 50 minutter som kunne vært brukt til helt andre ting.